Dali (kongedømme)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dali (forenklet kinesisk: 大理国, tradisjonell kinesisk: 大理國, pinyin: Dàlǐguo) var et kongerike som eksisterte fra 937 til 1253 dominert av baifolket. Det omfattet store deler av dagens provins Yunnan i Kina.

Kina i 1142.

Riket ble grunnlagt av Duan Siping i 937 og ble regjert av i alt 22 konger fram til 1253, da det ble ødelagt av invaderende mongoler. Hovedstaden var byen Dali.

Kongeriket Dali etterfulgte Nanzhao-dynastiet, som gikk under i 902. Da fulgte i rask rekkefølge tre dynastier, til Duan Siping grep makten i 937. I 1095 tvang Gao Shengtai marionettkongen Duan Zhengming til abdikasjon og tilbaketrekning til munkelivet, og fra da ble riket kalt Dazhong. Men innen sin død gav han makten tilbake til Duan-familien. Duan Zhengchun gav det følgende år staten det nye navnet Hou Li.

Den 11. konge av Nanzhao innførte buddhismen som statsreligion. Ti av de 22 Dali-kongene abdiserte fra tronen og ble munker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]