D.B. Cooper
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| D.B. Cooper | |||
|---|---|---|---|
 En F.B.I.-komposittegning av D.B. Cooper fra 1972 | |||
| Født | Antagelig 27. apr. 1932 | ||
| Død | 24. nov. 1971 (39 år) | ||
| Beskjeftigelse | Hijacker | ||
D.B. Cooper er en uidentifisert mann som den 24. november 1971 kapret en Boeing 727 i luftrommet mellom Portland i Oregon og Seattle i Washington i USA. Han krevde 200 000 dollar og fire fallskjermer da flyet ankom Seattle–Tacoma internasjonale lufthavn, ellers ville han detonere en bombe han hadde i kofferten sin.
Kapringen
[rediger | rediger kilde]Rundt klokken 14 den 24. november 1971 kjøpte en mann i førtiårene en flybillett til Flight 305, en 30-minutters flytur fra Portland til Seattle, under navnet «Dan Cooper». Han var ikledd en mørk dress, og hadde med seg en koffert. Han gikk ombord, og satte seg på sete 18C, helt bak i flyet. Han tente en sigarett, og bestilte en bourbon og en brus. Vitner beskriver D.B. Cooper som «en mann i førtiårene, ca. 180 cm høy, med mørke klær og en koffert».
Flight 305 lettet klokken 14.50, og etter noen minutter ga Cooper en lapp til flyvertinnen Florence Schaffner. På lappen sto det: «Jeg har en bombe i kofferten min. Jeg vil bruke den hvis nødvendig. Jeg vil at du skal sitte ved siden av meg. Dere blir kapret.» Florence spurte om å få se bomben, og Cooper åpnet kofferten. Inni var det flere dynamittkubber, og et batteri. Cooper sa: «Alt jeg trenger å gjøre, er å feste denne ledningen til batteriet, og vi er døde.» Så sa han at han ville ha 200 000 dollar i 20-dollarsedler, og fire fallskjermer. Florence Schaffner gikk til cockpiten og fortalte pilotene om kapringen, og da hun gikk tilbake til Cooper, hadde han på seg mørke solbriller.
Flight 305s pilot, William Scott, kontaktet Seattle–Tacoma internasjonale lufthavns flygekontrolltjeneste, som informerte lokale og føderale myndigheter. De andre 36 passasjerene ble fortalt at ankomsten i Seattle ble forsinket, på grunn av et mindre mekanisk problem. Flyet sirklet rundt Puget Sound i ca. to timer, mens politiet i Seattle trykket opp og noterte ned sedlene og seddelnumrene, og skaffet fire fallskjermer fra en lokal fallskjermklubb.
Florence Schaffner la merke til at Cooper ikke var nervøs i det hele tatt, og etter en stund bestilte han enda en bourboun og litt vann. Han betalte, og insisterte på at Schaffner beholdt vekselpengene.
Ankomsten i Seattle
[rediger | rediger kilde]Klokken 16.49 fikk Cooper vite at kravene hans var oppfylt, og flyet landet på Seattle-Tacoma Airport klokken 17.45. Cooper fikk piloten til å kjøre flyet bort til en isolert, opplyst del av rullebanen. Pengene og fallskjermene ble levert, og Cooper lot alle passasjerer, Florence Schaffner og senior-flyvertinne Alice Hancock forlate flyet.
Mens det ble fylt drivstoff på flyet, forklarte Cooper flygeplanen til flymannskapet: De skulle fly mot sørøst, mot Mexico by, med lavest mulig hastighet (ca. 100 knop (190 km/t)og med en maksimal høyde på 3000 meter. For å sikre minimal hastighet, presisterte han at landingshjulene skulle være nede, og vingeklaffene skulle senkes 15 grader. Andrepilot William Rataczak informerte Cooper om at de måtte fylle drivstoff en gang til før de landet i Mexico by, på grunn av den lave hastigheten. Cooper og flymannskapet ble enig om å fylle drivstoff i Reno i Nevada.
I luften igjen
[rediger | rediger kilde]Klokken 19.40 var Boeing 727-flyet i luften igjen, med kun Cooper, pilot Scott, andrepilot Rataczak, flyvertinne Mucklow og flymekaniker H.E. Anderson ombord. To F-106 jagerfly fra McChord Air Force Base fulgte etter, et over flyet og et under flyet, uten at Cooper visste det. Etter takeoff sa Cooper at flyvertinne Mucklow skulle slutte seg til resten av flymannskapet i cockpiten, og forbli der med døren lukket. Da hun gikk, observerte Mucklow at Cooper bandt noe rundt livet. Rundt klokken 20.00 blinket et varsellys i cockpiten, noe som indikerte at døren helt bakerst i flyet var åpnet. Etter en stund merket de en stor forskjell i lufttrykket i kabinen.
Klokken 22.15 landet Scott og Rataczak flyet på Reno Airport i Nevada. Lokalt politi, sheriffer og føderale agenter omringet raskt flyet. Det var ennå ikke fastslått om Cooper fortsatt var ombord, men etter et væpnet søk i flyet bekreftet de at han var borte.
Etterforskningen
[rediger | rediger kilde]Ombord på flyet fant FBI 66 uidentifiserte fingeravtrykk, Coopers slips og slipsnålen med perlemor han hadde brukt, samt to av de fire fallskjermene. Øyenvitner i Portland, Seattle og Reno ble avhørt, og en rekke skisser av kapreren ble fremstilt.
Det er antatt at Cooper landet i skogene helt sør i delstaten Washington. Han er ikke blitt sett siden. I februar 1980 var en gutt ved navn Brian Ingram på ferie med familien sin ved Columbia River, 15 kilometer nedstrøms fra Vancouver og 32 kilometer sørvest for Ariel. Brian fant mange pengesedler i sanden, som senere er identifisert som noen av de som ble gitt til D.B. Cooper i 1971.