Clayton M. Christensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clayton M. Christensen
Født6. apr. 1952[1]Rediger på Wikidata
Salt Lake City
Død23. jan. 2020[2]Rediger på Wikidata (67 år)
Boston
BeskjeftigelsePrest, universitetslærer, skribent, misjonær Rediger på Wikidata
Utdannet vedBrigham Young University
Harvard Business School
Harvard University
West High School
The Queen's College[3]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserHerbert Simon Award (2014)
Rhodes-stipendiet (1975)[3]

Clayton M. Christensen (født 6. april 1952, død 23. januar 2020) var en amerikansk professor i økonomi og ledelse ved Harvard Business School. Han er kjent for sine studier av innovasjon i kommersielle virksomheter. I hans første bok, The Innovator's Dilemma (ISBN 0-06-052199-6), artikulerte han sin teori vedrørende disruptiv teknologi.

Christensen ble født i Salt Lake City i Utah, som det andre av åtte barn. Han tok en BA[klargjør] med laud i økonomi fra Brigham Young University (1975), en M.Phil. i anvendt økonometri og økonomien i mindre utviklede land fra Oxford University (1977, Rhodes Scholar), en MBA[klargjør] med høy utmerkelse fra Harvard Business School (1979, George F. Baker Scholar), og en DBA[klargjør] fra Harvard Business School (1992).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Før han begynte ved fakultetet på Harvard Business School (HBS) i 1992, jobbet Christensen for Boston Consulting Group. Senere fungerte han som formann og president i Ceramics Process Systems Corporation (nå CPS Holdings), et selskap han var med på å starte med flere MIT-professorer i 1984. I 2000 grunnla han Innosight LLC, et konsulentfirma og opplæringsfirma som beskriver seg som «fokus på idéskaping, strategi utvikling, kommersialisering og nyskapende prosessutvikling». Sammen med sine kolleger ved Innosight lanserte han i 2005 Innosight Ventures, et ventureselskap fokusert på å investere i India. I 2007, etter ha fulgt prosessene tett i seks år, var han med på å grunnlegge Rose Park Advisors LLC (oppkalt etter området i Salt Lake City der han vokste opp), et investeringsselskap som anvender hans forskning som en investeringsstrategi.

Han satt i styret i Tata Consultancy Services (NYSE: TCS), Franklin Covey (NYSE: FC), og Vanu, Inc. Han gjorde tjeneste som misjonær for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i Republikken Korea (1971–1973).

Han jobbet som konsulent og prosjektleder ved Boston Consulting Group (BCG) (1979–1984). Han var sentral i grunnleggelsen av firmaets rådgivningspraksis innen praktisk produksjonsstrategisk rådgivning. Han tok permisjon fra BCG å delta i programmet White House Fellows (1982–1983) som assistent for USAs transportministre Drew Lewis og Elizabeth Dole.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • How Will You Measure Your Life?. Harvard Business Review, July-August 2010.[5]
  • The Innovator's Prescription: A Disruptive Solution for Health Care, co-authored with Jerome H. Grossman, Jason Hwang, MD. McGraw-Hill, 2008.
  • Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns, co-authored by Michael Horn. McGraw-Hill, 2008.
  • The Innovator's Dilemma: When New Technologies Cause Great Firms to Fail. Harvard Business School Press, 1997.
  • Innovation and the General Manager, a casebook
  • The Innovator's Solution: Creating and Sustaining Successful Growth, co-authored by Michael E. Raynor. Harvard Business School Press, 2003
  • Seeing What's Next: Using the Theories of Innovation to Predict Industry Change, co-authored by Scott D. Anthony, Erik A. Roth. Harvard Business School Press, 2004.
  • Disruptive Technologies: Catching the Wave, co-authored by Joseph L. Bower. Harvard Business Review, January-February 1995
  • Meeting the Challenge of Disruptive Change, co-authored by Michael Overdorf. Harvard Business Review, March-April 2000.
  • Will Disruptive Innovations Cure Health Care?, co-authored by Richard Bohmer and John Kenagy. Harvard Business Review, September-October 2000.
  • Marketing Malpractice: The Cause and the Cure, co-authored by Scott Cook and Taddy Hall. Harvard Business Review, December 2005.
  • The Tools of Cooperation and Change, co-authored by Matthew Marx and Howard H. Stevenson. Harvard Business Review, October 2006.
  • Disruptive Innovation for Social Change, co-authored by Heiner Baumann, Rudy Ruggles and Thomas M. Sadtler. Harvard Business Review, December 2006.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1952[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.deseret.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Rhodes Scholar Database, besøkt 26. april 2024[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Biography. www.claytonchristensen.com. Retrieved August 8, 2009.