Christer Kihlman
| Christer Kihlman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juni 1930[1][2] (90 år)Helsingfors, Finland | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, litteraturkritiker, bibliotekar, journalist, redaktør. | ||
| Nasjonalitet |  Finsk |
||
| Morsmål | Svensk | ||
| Språk | Svensk | ||
| Utmerkelser | Takk for boken-medaljen (1976)[3][4], Svenska Akademiens Finlandspris (2008), Tollanderska priset (1988), Pro Finlandia (2003) |
||
| Debut | Dikt: Rummen vid havet (1951) Roman: Se upp Salige! (1960) | ||
Christer Kihlman (født 14. juni 1930 i Helsingfors) er en finlandssvensk forfatter og litteraturkritiker.
Kihlman debuterte i 1951 med diktsamlingen Rummen vid havet og fulgte opp med Munkmonolog (1953), begge mens han var student ved Helsingfors universitet. Siden 1960 har han konsentrert seg om prosa. Hans første roman Se upp Salige! (1960, norsk 1974) vakte oppsikt med sitt oppgjør med det innestengte miljøet i finlandssvensk borgerskap, i en lett kamuflert Borgå, hvor han bodde på denne tiden. Samme tema og miljø ble gjentatt i Den blå modern (1963). Kihlman introduserte en svært personlig og likevel universell «bekjennelseprosa» i den finlandssvenske litteraturen med boken Människan som skalv (1971), hvor han skildrer depresjoner, destruktive ekteskap, alkohol og homoseksualitet. De to romanene Dyre prins (1975, norsk 1976) og Gerdt Bladhs undergång (1987) skildrer også hulhet i borgerskapet. I den første skildres oppkomlingen direktør Donald Blaadh, som får lykke ødelagt av sønnens selvmord. I fortsettelsen rakner det for direktør Gerdt Blaadh da konas elsker og hans egne affærer med mannlige prostituerte kommer til overflaten. I begge bøkene drøftes forholdet mellom liv, kunst og samtid. I de tre kortromanene Alla mina söner, Livsdrömmen rena og På drift i förlustens landskap (1980–86) skildres en latinamerikansk reise der jeg-personen ønsker å adoptere en argentinsk gutteprostituert.
Ved siden av sitt forfatterskap har Kihlman tidvis arbeidet som bibliotekar og journalist. Han var redaktør for tidsskriftet Arena 1951–1954, litteraturkritiker i Nya Pressen 1952–1960, og har skrevet for Helsingin Sanomat, Dagens Nyheter og Ny Tid.
Christer Kihlman har siden 1993 bodd i Diktarhemmet i Borgå, som siden 1921 har vært en æresbolig for finlandssvenske forfattere. Hans bøker er oversatt til finsk, dansk, engelsk, estisk, norsk, russisk, tsjekkisk og tysk.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1951 – Rummen vid havet (diktsamling)
- 1953 – Munkmonolog (diktsamling)
- 1960 – Se upp Salige!
- 1963 – Den blå modern
- 1965 – Madeleine
- 1969 – Inblandningar, utmaningar (artikkelsamling)
- 1971 – Människan som skalv (selvbiografisk)
- 1975 – Dyre prins
- 1980 – Alla mina söner
- 1982 – Livsdrömmen rena
- 1983 – De nakna och de saliga (sammen med Henrik Tikkanen)
- 1986 – På drift i förlustens landskap
- 1987 – Gerdt Bladhs undergång
- 2000 – Svaret är nej!
- 2000 – Om hopplöshetens möjligheter (sammen med Mårten Westö)
Priser[rediger | rediger kilde]
- Litteraturfrämjandets stora romanpris 1972
- Svenska Akademiens Finlandspris 1976
- Tack för boken-medaljen 1972 och 1976
- Tollanderska priset 1988
- Pro Finlandia 2003
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 120967867, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 110340922, besøkt 29. mai 2020
- ^ www.kirjakauppaliitto.fi, besøkt 30. april 2017
- ^ libro.fi, besøkt 30. april 2017
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Thomas Kjellgren. I österled : finsk, finlandssvensk och baltisk prosa från 1970 till idag samt kommenterad boklista. Lund : Bibliotekstjänst, 2000. ISBN 91-7018-460-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Christer Kihlman i Biografiskt lexikon för Finland
|