Chenard & Walcker
.jpg)
Chenard & Walcker var et fransk firma som laget biler fra 1900 til 1950. De er kjent som den første vinneren av 24-timersløpet i Le Mans i 1923.[1]
De første år[rediger | rediger kilde]
Det var Ernest Chenard (1861–1922) og Henri Walcker (1877–1912) som i 1898 hadde laget motorsykler sammen, og den 19. januar 1899 etablerte firma for produksjon av tri-sykler og automobiler. De holdt til i Asnières-sur-Seine omtrent 7 kilometer fra Paris frem til 1907 da de la ned. Nevneverdig er at firmaet fikk en miljøpris i 1902 for å ha brukt minst alkohol per kilometer.[2]
Ett år senere startet de opp igjen etter å ha flyttet til Gennevilliers som ligger knapt 10 kilometer fra. Walcker antok direktøransvaret omtrent på denne tiden.[2] Det var også i 1906 at Henri Toutée (1884–1943) ble ansatt, ingeniøren som skapte Le Mans-vinneren fra 1923. Modeller de laget rundt 1910 var 14/16 hp på 3-liter og 30/40 hp på 5,8 liter.
I starten var det mest familiebiler, men ifølge Glåmdalen med uvanlige løsninger som egen kardang til hvert hjul.[3] Det var i 1921 registrert 1 i Norge.[4] Walcker døde i 1912 og Ernest overtok. Etter Ernest' død i 1922 overtok Lucien Chenard ledelsen.
Seieren i Le Mans[rediger | rediger kilde]
Med en 3-liters Type U 15 CV Sport designet av nevnte Henri Toutée, vant fabrikken i 1923 det første 24-timersløpet i Le Mans med André Lagache og René Leonard bak spakene. De tilbakela over 2,200 kilometer og fikk bilen opp i 92 kilometer i timen.[5] Fabrikken tok også andreplassen anført av Raoul Bachmann og Christian Dauvergne, mens den tredje bilen havnet på fjerdeplass med Fernand Bachmann and Raymond Glaszmann i førersetet.
Tankbilene[rediger | rediger kilde]
Midt på 1920-tallet lanserte de modellen Tank med et for den tiden nytenkende aerodynamisk design uten fendere.[3] Den første fra 1925 hadde en 1,1 liters motor. En 1,5 liters motor ble brukt i Type Y3 fra 1926 og Type Y8 fra 1927.
Produksjonssamarbeid[rediger | rediger kilde]
Et samarbeid om produksjon med luksusmerket Delahaye, Donnet og familiemerket L. Rosengart ble innledet i 1927, med håp om å ifølge Morgenavisen, samlet lage 1,200 biler her uke.[6] Samarbeidet strandet etter fire år. Det ble for stor variasjon i modellutvalget til at man kunne høste de påtenkte stordriftsfordeler.[7]
Lastebilene[rediger | rediger kilde]
Firmaet Chenard & Walcker ble omkring 1950 innlemmet i Peugeot-konsernet. De endret navn til FAR og lagde lastebiler frem til 1978. FAR kom av Tracteurs F.A.R. som nevnte André Lagache hadde vært med på å etablere i 1919. "A" i F.A.R. er André, og var en affiliert med Chenard & Walcker og laget mange varierte nyttekjøretøy som lastebiler, brannbiler og varebiler.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Claude Roxel, Jacques Dorizon og Marc Clouet, Chenard and Walcker-Far: The Vanished Empire of Gennevilliers Hardcover, 272 sider, Histoire & Collections, 1998.
- ^ a b Henry Walcker (1873-1912), nekrolog og artikler fra annales.org, sist avlest den 29. november 2023.
- ^ a b Ukens veteranbil: 1928 Chenard & Walcker Tank i Glåmdalen den 11. april 1978.
- ^ Bertheau, Øistein (1981). Biler i Norge 1920-1940. Forfatteren. ISBN 8299073006.
- ^ Først & størst : bil/tog/fly. no#: Schibsted. 1977. ISBN 8251605822.
- ^ En fransk automobiltrust i Morgenavisen den 8. oktober 1928.
- ^ Automobilia. ææToutes les Voitures Françaises 1929 ("Salon de l'Automobile October 1928). Paris: Histoire & collections. nummer 84, side 65. 2006.
- ^ CHENARD & WALCKER - TRACTEURS FAR - REMORQUES LAGACHE & GLASZMANN, en diskusjonstråd hos caradisiac.com, et fransk nettsted for bilhistorikere, sist lest den 29. november 2023.