Cauchy–Schwarz’ ulikhet er en av de viktigste ulikhetene i lineær algebra. Den har sitt navn etter den franske matematikeren
Augustin Louis Cauchy (1789–1857) og den tyske matematikeren Hermann Amandus Schwarz (1843–1921). Trekantulikheten kan bevises ved å bruke Cauchy-Schwarz ulikhet.
For vektorer og i planet sier ulikheten at:
- .
Generelt gjelder: For vektorer og i et reelt vektorrom med indreprodukt , eksempelvis
det Euklidske n-rommet , er
- .
Ofte blir ulikheten uttrykt ved sumoperatoren, som er ekvivalent med sistnevnte uttrykk.
Der elementene i følgende og er i den reelle tallmengden
Ulikheten ble først introdusert av Cauchy i Course d’analyse (1821), da i form av endelige summer, likt den måten ulikheten er uttrykt ved over. I 1859 viste en tidligere student av Cauchy, Bunyakovsky, ulikheten for uendelige summer, uttrykt ved integraler. Karl Schwarz gjenoppdaget Bunyakovskys arbeid i 1888, i hans arbeid med minimalflater, og uttrykte da ulikheten i form av dobbeltintegraler. Ulikheten tar også gjerne navnet Cauchy-Bunyakovsky-Schwarz’ ulikhet av denne grunn.
Ulikheten forsikrer at vinkelen mellom to vektorer, begge ulik , er veldefinert. Denne vinkelen
er spesifisert ved
- og .
Svingninger beskrives ved en funksjon , hvor og er parametere.
Ved å se på og som vektorer i planet gir Cauchy-Schwarz’ ulikhet at
siden .
Dersom eller er lik , så er ulikheten opplagt.
Anta derfor at begge vektorene er ulik .
La være en skalar, og se på vektoren . Vi har
- .
Ved å multiplisere ut venstre side og betrakte den som et polynom i , får vi
- .
Et annengradspolynom er større enn eller lik for alle dersom
og diskriminanten er mindre enn eller lik . I vårt tilfelle fås:
- .
En rydder opp og ser at:
- .
Cauchy-Schwartz’ ulikhet fremkommer nå ved å ta kvadratrot på begge sider:
- .