Carl Hamilton (diplomat)
| Carl Hamilton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1890 Bo socken | ||
| Død | 8. juni 1977 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1910) | ||
| Utdannet ved | Stockholms universitet | ||
| Far | Hugo David Hamilton af Hageby[1] | ||
| Søsken | Hugo Hamilton | ||
| Barn | Fredrik-Adolf Hamilton af Hageby[2] Gustaf Hamilton af Hageby | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje (1928)
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1935) Ridder av første klasse av Vasaordenen (1921) Storkors av Leopold IIs orden Storkors av Dannebrogordenen Storkors av Finlands hvite roses orden Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen Storkors av St. Olavs Orden Ærestegnet for fortjenester Storoffiser av Italias kroneorden Frihetskorsets orden | ||
Carl Fredrik Hugo Hamilton af Hageby (født 9. februar 1890 i Bo socken i Örebro län, død 8. juni 1977[3]) var en svensk friherre, kabinettssekretær, diplomat og landshövding. Han var svensk ambassadør i Finland (1925–1931) og i Danmark (1934–1941).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hamilton var sønn av godseieren friherre Hugo Hamilton (1802–1871) og friherrinnen Ebba von Essen.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter å ha avlagt juris kandidat-eksamen ved Stockholms högskola i 1910, ble Carl Hamilton attadjé ved Utrikesdepartementet i 1911.[4] Samme år ble han med i den svenske representasjon i London, året deretter i Paris.
I år 1914 ble han 2. legasjonssekretær, i 1919 1. legasjonssekretær, i 1921 legasjonsråd og 1923 envoyé og sjef for den politiske og handelspolitiske avdelingei Utrikesdepartementet. Mellom 1925 og 1931 var Hamilton svensk sendemann i Helsingfors og ble i 1931 utnevnt til kabinettssekretær.[4]
Carl Hamilton ble envoyé i København i 1934. Den svenske regjeringen mente etter utbruddet av annen verdenskrig at den kritiske situasjonen i Europa gjorde at det var nødvendig med en yrkesdiplomat i posten som utenriksminister i stedet for en politiker. Da den svenske ambassadør i København Carl Hamilton avslo, falt valget på Christian Günther. Hamilton fortsatte i København og var der under den tyske invasjonen den 9. april 1940.
I 1941 ble han landshövding i Östergötland, noe han forble til 1956, da han ble ordfører for Riddarhusdirektionen. Han ble ansett å være en av sin samtids fremste svenske diplomater.[5] Han var rettsridder og kommendator fra 1961 for Johanniterordenen i Sverige.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han giftet seg i 1918 med grevinnen Märta De la Gardie.[5] De fikk barna Fredrik-Adolf, Gustaf, Margareta og Carl-Diedric.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hamilton, släkt», Svensk biografisk leksikon-ID 10242, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges dödbok 1947–2006, (Cd-Rom), Sveriges Släktforskarförbund
- ^ a b Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 451.
- ^ a b Vem är det 1969