Carl Hamilton (diplomat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Hamilton
Født9. februar 1890Rediger på Wikidata
Bo sockenRediger på Wikidata
Død8. juni 1977Rediger på Wikidata (87 år)
Far Hugo David Hamilton af HagebyRediger på Wikidata
Barn Fredrik-Adolf Hamilton af Hageby, Gustaf Hamilton af HagebyRediger på Wikidata
Utdannet ved Stockholms universitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje (1928), storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1935), ridder av første klasse av Vasaordenen (1921), storkors av Leopold IIs orden, storkors av Dannebrogordenen, storkors av Finlands hvite roses orden, storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen, storkors av St. Olavs Orden, Ærestegnet for fortjenester, storoffiser av Italias kroneorden, Frihetskorsets ordenRediger på Wikidata

Carl Fredrik Hugo Hamilton af Hageby (født 9. februar 1890 i Bo socken i Örebro län, død 8. juni 1977[1]) var en svensk friherre, kabinettssekretær, diplomat og landshövding. Han var svensk ambassadør i Finland (1925-1931) og i Danmark (1934-1941).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hamilton var sønn av godseieren friherre Hugo Hamilton (1802-1871) og friherrinnen Ebba von Essen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avlagt juris kandidat-eksamen ved Stockholms högskola i 1910, ble Carl Hamilton attadjé ved Utrikesdepartementet i 1911.[2] Samme år ble han med i den svenske representasjon i London, året deretter i Paris.

I år 1914 ble han 2. legasjonssekretær, i 1919 1. legasjonssekretær, i 1921 legasjonsråd og 1923 envoyé og sjef for den politiske og handelspolitiske avdelingei Utrikesdepartementet. Mellom 1925 og 1931 var Hamilton svensk sendemann i Helsingfors og ble i 1931 utnevnt til kabinettssekretær.[2]

Carl Hamilton ble envoyé i København i 1934. Den svenske regjeringen mente etter utbruddet av annen verdenskrig at den kritiske situasjonen i Europa gjorde at det var nødvendig med en yrkesdiplomat i posten som utenriksminister i stedet for en politiker. Da den svenske ambassadør i København Carl Hamilton avslo, falt valget på Christian Günther. Hamilton fortsatte i København og var der under den tyske invasjonen den 9. april 1940.

I 1941 ble han landshövding i Östergötland, noe han forble til 1956, da han ble ordfører for Riddarhusdirektionen. Han ble ansett å være en av sin samtids fremste svenske diplomater.[3] Han var rettsridder og kommendator fra 1961 for Johanniterordenen i Sverige.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg i 1918 med grevinnen Märta De la Gardie.[3] De fikk barna Fredrik-Adolf, Gustaf, Margareta og Carl-Diedric.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sveriges dödbok 1947-2006, (Cd-Rom), Sveriges Släktforskarförbund
  2. ^ a b Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 451.
  3. ^ a b Vem är det 1969