Carl Erik Mannerheim
| Carl Erik Mannerheim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. des. 1759[1] Säter | ||
| Død | 15. jan. 1837[2] (77 år) Åbo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, offentlig tjenesteperson | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Vendla Sofia Mannerheim | ||
| Far | Johan Augustin Mannerheim[3] | ||
| Mor | Helena Maria Söderhjelm[3] | ||
| Barn | Carl Gustaf von Mannerheim | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Medlem av | Anjalaforbundet | ||
Carl Erik Mannerheim (født 14. desember 1759, død 15. januar 1837) var en finsk-russisk embetsmann og greve, ansett som en av grunnleggerne av det selvstendige Finland. Han var farfars far til president Carl Gustaf Mannerheim.
Mannerheim var major i Den russisk-svenske krig (1788–1790) og sluttet seg til Anjalaforbundet, han ble dømt til døden for forræderi, men benådet. Under finskekrigen 1808-1809 ledet Mannerheim en deputasjon til tsaren i oktober 1808 og bidro til at tsaren innkalte en finsk lovgivende forsamling, den såkalte Borgå lantdag. Mannerheim var landshövding i Åbo og Björneborgs län 1816-1820 og så senator og sjef for finansdepartementet 1822-1826. Mannerheim ble utnevnt til greve i 1824.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Carl Erik Mannerheim», Biografisk leksikon for Finland ID 4457-1416928957063[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Carl Erik Mannerheim, uppslagsverket.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]