Hopp til innhold

Campbells lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Campbells lov er et prinsipp i samfunnsvitenskap om at det vil oppstå utilsiktede virkninger når måling av et sosialt fenomen også tas i bruk som beslutningsgrunnlag. Årsaken til at målingen forvrenges er at aktører får insentiver til å manipulere, jukse eller tilpasse målingen til ønsket utfall. Dermed målingen blir mindre objektiv eller blir uegnet til å brukes til å gjøre sammenligninger. Prinsippet ble formulert av Donald T. Campbell i 1976 [1]

Jo mer en kvantiativ indikator brukes som grunnlag for beslutninger, jo mer vil den bli utsatt for forvrengning og jo mer vil den være egnet til å forstyrre de prosessene som den er ment å måle.

Campbells lov siteres ofte i debatter om bruk av standardiserte tester i skolen, ettersom det å gi lærere eller skoleledere belønning for bedre resultater på standardiserte prøver gir insentiv til å tilpasse undervisningen til å score høyest mulig på prøvene.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Sharon L. Nichols, David C. Berliner Collateral Damage: How High-Stakes Testing Corrupts America's Schools Harvard Education Press 2007 ISBN 978-1891792359
  • Jerry Z. Muller The Tyranny of Metrics Princeton University Press 2018 ISBN 0691174954

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Campbell, Donald T., Assessing the Impact of Planned Social Change Arkivert 10. juli 2015 hos Wayback Machine. The Public Affairs Center, Dartmouth College, Hanover New Hampshire, USA. December, 1976
Autoritetsdata