Butikkslakter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Butikkslakter er et håndverksfag som har utviklet seg parallelt med utviklingen i dagligvarehandelen. I Norge ble faget godkjent som et eget håndverksfag i 1994. Det finnes tre andre håndverksfag knyttet til produksjon og foredling av kjøtt: Slakter, kjøttskjærer og pølsemaker. En butikkslakter arbeider som oftest i kjøtt-, delikatesse- og/eller ferskvareavdelinger i større dagligvareforretninger og supermarkeder, og kundekontakt og salg er langt mer sentralt i dette faget enn i de andre kjøttfagene.

Det er gjennom disse avdelingene de forskjellige butikkene først og fremst kan skape en egen profil og differensierte kundeopplevelser, og dyktige fagfolk er derfor ettertraktet i disse avdelingene. Butikkslakterfaget er innrettet mot salg, kundebehandling, kunnskap om forskjellige ferskvarer, findeling av kjøtt og produksjon av ferdigmat og halvfabrikata for salg over disk. Eksponering og rydding er også blant oppgavene som hører til yrket.

En butikkslakter må i tillegg til rent faglige ferdigheter, være flink til å kommunisere med mennesker for kunne gi god service. Han eller hun skal kunne gi råd til spørrende kunder og bør derfor ha bred kunnskap og interesse for mat, måltider og kosthold generelt. Sans for økonomi og markedsføring er nyttig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Slakterfaget er et av de eldste fagene vi kjenner. Da menneskene ble bofaste, ble husdyrhold en del av matforsyningen. I Norge fikk vi etter hvert bygdeslaktere som gikk fra gård til gård, slaktet og grovparterte. Folkene på gården tok seg av tørking, salting og speking av kjøttet. Dette var de viktigste konserveringsmetodene for kjøtt den gangen.

I bysamfunn kom det egne slakterbutikker, gjerne drevet av en slakter med evne til kundebehandling. Ofte hadde butikkene egen foredlingsvirksomhet med nedskjæring, salting, pølsemakeri, røkeri og andre former for foredling, men sjelden slakting. Utviklingen av kjøle- og pakningsteknologi, industrialisering av foredlingen og overgangen fra kjøpmannseide kolonialforretniger til kjedeeide supermarkeder og stordrift i alle ledd betød også at de fleste slakterbutikkene forsvant.

De siste årene tiårene har dagligvareforretningene blitt stadig større, og de fleste store supermarkeder har ferskvareavdelinger og satser på verdi- og profilskaping blant annet ved å kunne tilby kjøtt og kjøttprodukter med høy kvalitet og høyt servicenivå. Enkelte steder drives også såkalte «shop-in-shop»-konsepter. De store enhetene har overtatt det meste av omsetningen av kjøtt og kjøttprodukter. Butikkslakterfaget vokste frem i tråd med utviklingen i produksjons- og distribusjonsformer forøvrig og ble godkjent som egent fag i 1994. Butikkslakteren i ferskvareavdelingen er et alternativ til butikker med kun plast- og ferdigpakket kjøtt og til de relativt få, tradisjonelle slakterforretningene som fortsatt finnes i Norge. Det omsettes kjøtt for videresalg til dagligvaremarkedet for 13 til 14 milliarder kroner årlig i landet vårt (2007).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]