Buddhistiske tekster på gandhari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De buddhistiske tekstene fra Gandhāra er en gruppe buddhistiske manuskripter fra den historiske regionen Gandhāra. De eldste av disse manuskriptene stammer fra det første århundre e.Kr., og er de eldste buddhistiske tekstene som hittil er oppdaget – muligens også de eldste bevarte indiske tekstene overhodet. Tekstene er skrevet i gāndhārī.

Manuskriptene ble smuglet ut av det nåværende Afghanistan i årene 1993–1995 og solgt til europeiske og japanske institusjoner og private samlere, før de ble restaurerte og gjort til gjenstand for studier av flere universiteter. Tekstene er i en betydelig forringet form, og at de har overlevd i det hele tatt er i seg selv ekstraordinært. Ved hjelp av moderne preserveringsteknikker og sammenligninger av tekstene med tidligere kjente versjoner på pāli og buddhistisk hybrid sanskrit, har det vært mulig å rekonstruere deres innhold. En betydelig mengde buddhistiske manuskripter på gāndhārī har også blitt oppdaget siden 1800-tallet, men har gått tapt eller er blitt ødelagt.[1]

Tekstene tilskrives den tidlige buddhistiske skolen Dharmaguptaka,[2] og stammer sannsynligvis fra et klosterbibliotek i Nagarāhāra som ha tilhørt Dharmaguptaka.[3]

Samlingen i British Library[rediger | rediger kilde]

I 1994 erhvervet British Library 77 fragmenter av manuskripter fra Gandhāra, daterte til 50 e.Kr. eller tidligere.[4] De var skrevet på bjørkebark og var lagret i leirkrukker. Krukkene og manuskriptene antas å stamme fra Bamiyan, Jalalabad eller Hadda i det østlige Afghanistan, og var begravd i eldgamle klosterruiner. Et forskningsteam dechifrerte manuskriptene, og fem bind ble publisert fra 2000 til 2009. Manuskriptene var blitt skrevet i gāndhārī med skriftsystemet Kharoṣṭhī, og er derfor noen ganger referert til som «Kharosthi-manuskriptene».

Samlingen består av fragmenter av Dhammapada, sutraer med taler tilskrevet Buddha, deriblant Rhinoceros sutra, samt Avadanas, Purvayogas, eksegeser og Abidharma-tekster.

Tekstene synes å ha tilhørt den tidlige buddhistiske skolen Dharmaguptaka, en såkalt «hīnayānaskole» som ikke anerkjente mahāyānaskolen.[5] En inskripsjon på en av leirkrukkene refererer til Dharmaguptaka, og det er også indre vitnesbyrd i tekstene. Deriblant synes Gandhārī-versjonen av Rhinoceros sutra å inneholde en polemikk mot mahāyāna.[6]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Patrick Olivelle: Between the Empires: Society in India 300 BCE to 400 CE, Oxford University Press, 2006, ISBN 0195305329, side 357
  2. ^ Fumio 2000, side 160
  3. ^ Salomon 1999, side 181
  4. ^ Salomon 1999, side 141-155
  5. ^ Salomon 2000, side 5
  6. ^ Salomon, 2000, side 127

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fumio, Enomoto, 2000. The Discovery of the Oldest Buddhist Manuscripts, The Eastern Buddhist, Vol NS32 Issue I, 2000
  • Salomon, Richard, 1999. Ancient Buddhist Scrolls from Gandhara. The British Library Kharosthi Fragments, University of Washinton Press, softcover, ISBN 0295977698, ISBN 9780295977690, hardcover ISBN 0712346104, ISBN 9780712346108

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]