Brattkort

Brattkort er et ferdighetsbevis i klatresporten, der innehaveren har bevist tilstrekkelig kunnskap og sikringsferdigheter til å ta vare på seg selv og andre i klatreveggen. Innehavere av brattkort har (sammen med inngangsbillett) adgang til alle klatresentre og anlegg som er en del av brattkortordningen.

Formål

Siden 1990 har Norges Klatreforbund (NKF) og Norsk Fjellsportforum (NF) systematisert ulykkesrapporter, slik at det er mulig å finne frem til de vanligste former for ulykker. Databasen er åpen og tilgjengelig, slik at alle kan se ulykkene som blir innrapportert. Etter flere års rapportering innførte i 2003 NKF brattkortordningen med hensikt å forbedre sikkerheten på innendørsvegger i Norge.

Brattkortordningen er todelt mellom klatreren og klatresenteret. Klatrere som har Brattkort har gjennomført en praktisk test der de viser forståelse for sikringsarbeidet og innehar sikringsferdighetene som kreves for å ivareta egen og andres sikkerhet. Etter godkjent test signerer klatreren en ansvarserklæring som bekrefter at vedkommende har gjort seg kjent med risikoene som klatring fører med seg og erkjenner sitt eget ansvar. Klatresenteret forplikter seg til å tilby klatring på et vedlikeholdt og trygt anlegg.

Testen som gjennomføres for å få Brattkort er ikke basert på deltagerens klatreferdigheter, men på deltagerens sikkerhetsferdigheter. For å bestå testen må deltagerne vise at de behersker utstyret som brukes ved innendørs klatring og at de innehar de praktiske sikringsferdighetene som kreves for sikker opptreden i klatreanlegget. Dette inkluderer sikring på topptau og led i tillegg til punkter som kameratsjekk, kommunikasjon og håndarbeid.

I 2016 ble det også innført et Topptaukort. Dette kortet har samme hensikt som Brattkort, men innehar ikke krav om kunnskap om klatring på led.