Brannen i Brooklyns teater

«Brannen i Brooklyns teater» er et skillingstrykk. Alf Prøysen trakk det frem i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1958.

Teksten

1.En aften når stjernene tindret og månen belyste vårt land,
i staden var allting så stille thi det var jo ved midnattens rand.
Da hørtes en skriker der ute og klokkenes ynkelige klang,
det er Brooklyns teater som brenner å tenk for en sørgelig brann.

2.Klokken syv ble nu dørene åpnet, klokken åtte gikk forhenget opp,
de som hadde fått plasser så glade thi utenfor var trengsel og rop.
Musikken begynte så sakte inntil gnister fra scenen brøt ut,
hver en dame og herre og småbarne ropte: Frels meg, og frels meg min Gud.

3.Om morgenen lå alt i ruiner, og alt var så sørgelig å se,
de døde var alle forandret det var bare ukjente å se.
En moder hun gråter så såre for hennes datter er ute så sent,
o Gud la de sjele få hvile i det land hvor de utvalgte bor.

4.Hva betyr denne mengde av hester på sådan en underlig dag,
hva betyr denne skare av mennesker der er kledt ut i sørgelig flor.
De er hen i mot kirken de kjører hvor en vind fører susende hen,
det er dit hen hvor liktoget fører at begrave de ukjentes ben.

Kilder

• De gamle visene 5 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983