Bråsott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bråsott, også kjent som snaresjuke og braxy er en klostridiesykdom hos sau.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Sykdommen er sjelden i Norge men forekommer i nedbørsrike kyststrøk.[1] Angriper sauer i alle aldre og begge kjønn. Grunnet vaksinering er det nå vanligst hos lam som ennå ikke har fått vaksinen og kommer hjem etter fjell- og heibeite. Verst i år med mye regn, særlig når rimfrosten setter inn. Veksling mellom regn, snøslaps og barfrost regnes som bråsottver. Veterinærer i Storbritannia finner også sammenfall med rimfrost. Der opptrer sykdommen gjerne hos flokker i fjellstrøk i tiden mellom oktober og mars.[2]

Symptom[rediger | rediger kilde]

Akutt dødelig. Det angrepne dyret vil krepere etter en til få timer. Sykdomstegn er høy feber, ingen matlyst, liggende overende med skjelvinger, trengninger og pustevansker. Dyret skjærer tenner og stønner, noe som tyder på magesmerter. Ofte kommer skum fra kjeften. I sluttfasen vil kroppstemperaturen synke til under normaltemperatur.[2] Kadaveret er ofte oppblåst med en særegen kvalmende lukt. Obduksjon vil avsløre en betent magesekk og en vinrød væske i buk og brysthule.[1] De lilla merkene på kadaverets løpemage vil bare være synlig i noen timer etter at døden har inntruffet.[2]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Skyldes bakterien Clostridium septicum som formerer seg på overflaten av sauens løypemage og skiller ut en gift som tas opp sauen.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Angrepne dyr stryker alltid med.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Frossent fôr etter innsetting i fjøsen kan føre til bråsott. Unngå våte udrenerte beiter og frossent for eller rimfrosset gress. Vaksinering foretas gjerne i kombinasjon med andre clostridievaksiner som vaksinen mot pulpanyresyke.

Se også[rediger | rediger kilde]

Klostridieinfeksjoner hos sau

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Synnøve Vatn, Lisbeth Hektoen, Ola Nafstad "Helse og Velferd hos sau" 1. utgave, Tun Forlag (2008) ISBN 978-82-529-3180-8
  2. ^ a b c Eddie Straiton, "Sheep Ailments - recognition and treatment", 7th edition (2001) ISBN 1-86126-397-X

Litteratur[rediger | rediger kilde]