Boris Vjatsjeslavitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Boris Vjatsjeslavitsj (russisk: Борис Вячеславич, dødt ca 1054?, død 3. oktober 1078) var fyrste av Tsjernigov i åtte dager i 1077. Han var sønn av Vjatsjeslav Jaroslavitsj, fyrste av Smolensk. Etter farens død i 1057, ble barnet Boris nektet sin arv. Han døde i kamp mot sine onkler - fyrst Vsevolod Jaroslavitsj av Chernigov og storfyrst Izjaslav Jaroslavitsj av Kiev, den 3. oktober 1078.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Boris var sønn av Vjatsjeslav Jaroslavitsj, fyrsten av Smolensk, en yngre sønn av Jaroslav den vise, storfyrsten av Kiev.[1] Ifølge historikeren Martin Dimnik, Boris var han bare barnet da faren døde i 1057.[2] Boris ble en izgoi - et medlem av Rurik-dynastiet som var uten herskerrett - etter farens død, ettersom hans onkel Igor Jaroslavitsj etterfulgte hans var i Smolensk.[3] Boris' oppgitt nære relasjon til sine fettere Oleg Svjatoslavitsj og Roman Svjatoslavitsj synes å peke mot at deres far, fyrst Svjatoslav Jaroslavitsj av Tsjernigov tilfredsstilte Boris på en eller annen måte, som ved å gi ham en by,[4] ifølge Martin.

I Tsjernigov[rediger | rediger kilde]

Map of the Kievan Rus'
Fyrstedømmer i Kiev-riket (1054-1132)

Ved Svjatoslav Jaroslavitsj' død i 1077 brøt det ut en bitter rivalisering mellom brødrene Vsevolod Jaroslavitsj og Izjaslav Jaroslavitsj om tronfølgen i [Kiev.[5] Vsevolod dro fra Tsjernigov i retning Izjaslav, som hadde lagt ut på et hærtog mot Kiev.[5] Boris benyttet seg av onkelens fravær og grep kontrollen i Tsjernigov.[6] Han klarte bare å holde seg ved makten der i åtte dager, og måtte så flykte til Tmutarakan da han hørte at Vsevolods kom tilbake.[6]

I Tmutarakan[rediger | rediger kilde]

I Tmutarakan ble Boris tatt i mot av sin nevø, fyrst Roman Svjatoslavitsj.[6] De to fikk snart følge av Romans bror Oleg, som var blitt bortvist av sine onkler fra fyrstedømmet Vladimir.[7] Boris og Oleg allierte seg med kumanene og angrep Vsevolod på elven Sozh, beseiret hans hær i et blodig slag, og erobret Tsjernigov den 25. august 1078.[8][9] Snart kunne Vsevolod og Izjaslav mønste en ny hær ved hjelp av sine sønner, og la i vei mot Tsjernigov.[10]

Boris og Oleg hadde allerede forlatt byen da Vsevolod og Izjaslav var kommet nær, men Tsjernigovs borgere stengte byportene og forberedte seg på beleiring.[10] Angriperne brente ned byens ytre deler og ventet å rykke videre frem, men fikk så høre at Oleg og Boris var på vei for å unnsette byen.[10] Oleg prøvde å overbevise sin slektning Boris om ikke å konfrontere de fire fyrstene, men Boris tok opp kampen.[11] Boris døde i et vilt slag «et sted nær en landsby på Nezjata-engene»[12] den 3. oktober, ifølge den russiske krønike.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dimnik 1994, s. 42, Table 1
  2. ^ Dimnik 1994, s. 42-43
  3. ^ Dimnik 1994, s. 43, 96
  4. ^ Dimnik 1994, s. 96
  5. ^ a b Dimnik 1994, s. 137
  6. ^ a b c Dimnik 1994, s. 135
  7. ^ Dimnik 1994, s. 140, 142
  8. ^ Dimnik 1994, s. 147
  9. ^ Franklin & Shepard 1996, s. 260
  10. ^ a b c Dimnik 1994, s. 149
  11. ^ Dimnik 1994, s. 149-150
  12. ^ Russian Primary Chronicle (year 6586), p. 166.
  13. ^ Dimnik 1994, s. 150

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Dimnik, Martin (1994). The Dynasty of Chernigov, 1054–1146. Pontifical Institute of Mediaeval Studies. 
  • Franklin, Simon; Shepard, Jonathan (1996). The Emergence of Rus 750–1200. Longman. 
  • The Russian Primary Chronicle: Laurentian Text (Translated and edited by Samuel Hazzard Cross and Olgerd P. Sherbowitz-Wetzor) (1953). Medieval Academy of America. ISBN 978-0-915651-32-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]