Bordklubben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bordklubben var en litterær klubb som ble stiftet i 1943 blant sju profesjonelle bibliofiler. Navnet kom av at disse under bokauksjoner hadde reserverte plasser rundt et eget bord nærmest auksjonarius. Bordklubben besto altså kun av en engere bibliofil krets med spesielt verdifulle samlinger og omfattende kunnskaper om bøker.

Litterært liv og lesning under krigen[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrigen satte sensurvesenet i verk en underlig praksis for å markere at de stadig var i virksomhet. Etter at først radioapparatene var blitt beslaglagt, og store deler av kulturlivet var lammet eller nazifisert, var det lite annet å more seg over enn ved lesning. Den boklige interessen nådde nye høyder, men okkupasjonsmakten fryktet spredning av anti-tyske holdninger og uønskede meningsproduksjon, og satte ulike begrensninger på kjøp, salg og oppbevarling av litteratur.

Enkelte forfattere og titler ble forbudt. I blant kunne bare ett eller et par bind i en større serie som være rammet av sensur og supprimert. Ved auksjoner ble det dessuten satt pristak, slik at det ikke sjelden endte med at flere tilstedeværende hadde nådd det høyeste bud, slik at det måtte foretas loddtrekning om hvem som skulle få tilslaget.

Bjørn Ringstrøm forteller at rundt bordet nærmest auksjonarius satt byens seks antikvariater, mens en sjuendeplass var forbeholdt redaktør og bibliofil Olav Myre. Under en auksjon hos Vik gikk en liten blyantskrevet lapp rundt bordet, hvor det sto skrevet: «Tiden krever samhold og samvær. Jeg innbyr til konstituerende møte i Bordklubben mandag mellem jul og nyttår efter nærmere avtale. Oslo 9/12 1942. Olav Myre».

Stiftelsesmøtet[rediger | rediger kilde]

Stiftelsesmøtet fant sted 14. januar 1943. Det var ikke andre enn de sju fra auksjonsbordet som var innbudt, nemlig Olav Myre selv og de seks antikvarbokhandlerne. Bordklubben opererte som selskapsklubb, med redaktør og boksamler Myre som valgt forstander. De øvrige medlemmer gikk alle under tittelen «brødre», bortsett fra en som med all respekt ble kalt som «søster», nemlig bokhandler Juddi Steensen. Medlemmene ble også omtalt som «de syv små myrer» eller «Myres maur». Det ble derfor gjerne tegnet en yrende mengde maur på bordkortene.

Bordklubben kunne ifølge statuttene vært utvidet med flere medlemmer, dersom beslutningen var enstemmig og bifalt av samtlige. Det later imidlertid til at ingen søkte seg inn i kretsen, men i tillegg til de sju medlemmene, synes Thorbjørn Egner og Reidar Th. Christiansen å ha opptrådt som asossierte medlemmer. I det minste påtok Egner seg illustrasjonsoppgaver og tegnet invitasjoner og bordkort. Etter to forholdsvis aktive år med flere mindre utgivelser bak seg, og svært små opplag, synes Bordklubben kort etter fredslutningen i 1945 å ha opphørt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Christen Asbjørnsen: Brudenuggen og tre andre. Utgitt av Bordklubben som festskrift til Bjarne Welle. [Med illustrasjoner og bokutstyr ved Thorbjørn Egner og forord og kommentarer ved Reidar Th Christiansen.] Oslo
  • Bjørn Ringstrøm: Del I: «Bordklubben – et bibliofilt eventyr fra krigstiden». (S. 6-7). Bokvennen nr. 2-2007.
  • Bjørn Ringstrøm: Del II: «Bordklubben – et bibliofilt eventyr fra krigstiden». (S. 5). Bokvennen nr. 3-2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]