Bophuthatswanas president
| Bophuthatswanas president | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Virkeområde | Bophuthatswanas statsoverhode Bophuthatswanas regjeringssjef Øverstkommanderende for Bophuthatswanas forsvarsstyrker | ||
| Utpekes av | Bophuthatswanas velgere | ||
| Terminlengde | Sju år | ||
| Første embetsholder | Lucas Mangope | ||
Bophuthatswanas president var statsoverhode for Bophuthatswana, én av Sør-Afrikas bantustans og en nominelt uavhengig stat som bare ble anerkjent av Sør-Afrika.
Ifølge forfatningen var presidenten både Bophuthatswanas statsoverhode og regjeringssjef. Han skulle representere og tjene Bophuthatswana og dets folk. Regjeringen (The Executive Council) bestod av presidenten og hans ministre (Ministers of State). Presidenten var også øverstkommanderende for Bophuthatswanas forsvarsstyrker.
Valg[rediger | rediger kilde]
Han ble direkte valgt for en periode på sju år gjennom allmenn stemmerett og kunne gjenvelges, dersom Nasjonalforsamlingen ikke uttrykkelig hadde avgjort noe annet gjennom en resolusjon. Kandidaten måtte være statsborger av Bophuthatswana, enten gjennom fødsel eller via opphav. Han måtte være 45 år eller eldre. Kandidaten måtte også ha vært medlem av Nasjonalforsamlingen i en sammenhengende periode på syv år eller i en ikke-sammenhengende periode på totalt ti år. Han beholdt sin plass i Nasjonalforsamlingen under hele sin presidentperiode.
Avsettelse[rediger | rediger kilde]
Nasjonalforsamlingen kunne fjerne presidenten fra sitt embete gjennom riksrett, hvis hans oppførsel var upassende for det høye presidentembetet, brakte embetet i vanry eller for landsforræderi, bestikkelser og andre store forbrytelser.
Myndighet som statsoverhode[rediger | rediger kilde]
Presidenten hadde myndighet til å dele ut hedersbevisninger. Videre hadde han myndighet til å utnevne og akkreditere, motta og godkjenne plenipotentiærer, diplomatiske representanter og andre diplomatiske tjenestemenn samt konsuler og konsulære tjenestemenn.
Han hadde også myndighet til å benåde eller utsette straffen til lovbrytere enten vilkårlig eller uvilkårlig samt å oppheve bøter, straff og inndragninger.
Videre hadde presidenten myndighet til å inngå og ratifisere internasjonale konvensjoner, traktater og avtaler.
Han hadde dessuten myndighet til å proklamere og terminere unntakstilstander samt å erklære krig og slutte fred.
Myndighet som øverstkommanderende[rediger | rediger kilde]
Presidenten, i egenskap av å være øverstkommanderende for Bophuthatswanas forsvarsstyrker, kunne mobilisere og utkommandere forsvarsstyrkene – eller en del av disse – til operative formål eller for å opprettholde lov og orden, bevare fred, beskytte liv, helse eller eiendom samt å besørge og opprettholde de nødvendige tjenestene. Han kunne dessuten bevilge offisersfullmakter.
Fungerende president[rediger | rediger kilde]
Hvis presidenten – ifølge sin egen vurdering – var ute av stand til å utføre sine embetsplikter på grunn av sykdom, fravær eller en annen god grunn, kunne han utnevne en person til å tjenestegjøre som fungerende president.
Hvis presidentembetet ble ledig eller hvis presidenten på grunn av alvorlig sykdom eller arbeidsudyktighet var ute av stand til å utnevne en person til å tjenestegjøre som fungerende president, kunne hans ministre utnevne en slik person.
Statsoverhoder[rediger | rediger kilde]
██ Angir I opposisjon
| Nr. | Navn | Embetstid | Parti | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| President | ||||
| 1 | Lucas Mangope (1923–2018) |
6. desember 1977–13. mars 1994 | BNP (til 1991) |
Lucas Mangope ble tvunget til å flykte under krisen i 1994.[1] |
| CDP (fra 1991) | ||||
| — | Rocky Malebana-Metsing (1949–2016) |
10. februar 1988 | PPP | Rocky Malebana-Metsing ble innsatt som president av Bophuthatswanas forsvarsstyrker. Kuppforsøket ble knust av tropper fra Sør-Afrikas forsvarsstyrker.[2] |
| Administratorer | ||||
| Tjaart van der Walt (1934–2019] |
13. mars 1994–26. april 1994 | |||
| Job Mokgoro (1948–) |
13. mars 1994–26. april 1994 | |||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Keller, Bill (13. mars 1994). «A Homeland's Agony». The New York Times. Besøkt 23. august 2019.
- ^ Battersby, John D. (11. februar 1988). «South Africa Quells Coup Attempt in a Homeland». The New York Times. Besøkt 23. august 2019.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Bophuthatswana Constitution» (PDF). World Statesmen.org. Besøkt 23. august 2019.
- «South African Homelands». World Statesmen.org. Besøkt 23. august 2019.