Božena Němcová

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Božena Němcová
Bozena Nemcova.jpg
FødtBarbora Novotná
4. februar 1820[1][2][3][4]
Wien[5][2][6]Rediger på Wikidata
Død21. januar 1862[1][2][7][6]Rediger på Wikidata (41 år)
Praha[8][2][6][3]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vyšehrad gravlundRediger på Wikidata
Ektefelle Josef Němec (1837–)Rediger på Wikidata
Barn Karel NěmecRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skribent, lyriker, barnebokforfatter, eventyrsamler, kunstner, redaktør[9]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Keiserdømmet Østerrike, BöhmenRediger på Wikidata
Signatur
Božena Němcovás signatur

Božena Němcovás gravmæle på Vyšehrad gravlund i Praha

Božena Němcová (født 4. februar 1820 i Wien, død 21. januar 1862 i Prag) var en betydningsfull bøhmisk forfatterinne av tyskøsterriksk og tsjekkisk opprinnelse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hennes opprinnelige navn var Barbara Betty Pankel. Foreldrene var Johann Pankel, en kusk som stammet fra Niederösterreich, og Teresie Novotná, en tsjekkisk tjenestepike. Foreldrene giftet seg imidlertid først sommeren etter i Böhmen. Da faren ble ansatt som kusk for grev Karl Rudolf von der Schulenburg og hans kone, hertuginne Katharina Wilhelmine von Sagan, ved slottet Nachod, flyttet familien til Ratiborschitz i bøhmisk Skalitz. Moren arbeidet der som vaskekone ved det lokale slottet, hvor Božena vokste opp.

1837 giftet hun seg 17 år gammel etter press fra moren med den statlige finanstjenestemannen Josef Němec, en ivrig tsjekkisk nasjonalist. Ekteskapet var ulykkelig og preget av fattigdom. I 1842 fikk ektemannen en stilling i Prag (Praha), provinsen Böhmens hovedstad. Der kom hun i kontakt med førende krefter innen tsjekkisk nasjonalisme, som František Palacký.

Forfatterinne[rediger | rediger kilde]

Hun begynte å skrive og tok det tsjekkiske fornavnet Božena.

Særlig skrev hun fra 1842-45 eventyr og dikt. Hennes første publiserte tekst var et nasjonalt innstilt dikt, Ženám Českým/An die Tschechischen Frauen, fra 1843. Fra 1845 offentliggjorde hun Obrazy z okolí domažlického (Reisebilder aus der Gegend von Taus), og fra 1845-47 forskjellige eventyr og sagn som hun hadde samlet.

På grunn av sine aktiviteter i forbindelse med den mislykkede revolusjonen i 1848 ble Josef Němec forflyttet til Slovakia (dengang del av Ungarn), mens Božena ble i Böhmen med deres fire barn. Hun besøkte imidlertid mannen, og skrev også bøker om slovakiske temaer.

I 1855 utkom hennes hovedverk Babička (bestemoren, ty. Die Großmutter), som i mange henseender bar preg av å være selvbiografisk. Den omhandlet hennes barndom i Böhmen. Hun døde av kreft i 1862 og er gravlagt på Vyšehrad gravlund.

Etter hennes død ble bestemoren, heltinnen i hovedverket Babička, en tsjekkisk nasjonalromantisk identifikasjonsfigur.

Senere oppståtte myter om at hennes virkelige far skulle være en adelsmann, enten grev Karl Rudolf, eller sogar også fyrst Metternich, har aldri blitt bevist.

Den tsjekkisk-tyske filmen Tre nøtter til Askepott fra 1971 er basert på et av Božena Němcovás eventyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b c d Handbuch der österreichischen Kinder- und Jugendbuchautorinnen, side(r) 802-804, bind 2
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01083016, besøkt 23. november 2019
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nemcova-bozena, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ a b c Němeć, Beatrix (BLKÖ)
  7. ^ Frauen in Bewegung 1848–1938, oppført som Božena Nemcová, Frauen in Bewegung 1848–1938 ID 2533
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  9. ^ WeChangEd, www.wechanged.ugent.be

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berwanger, Katrin: Die szenische Poetik Božena Němcovás. – München: Sagner, 2001
  • Morava, Jirí: Sehnsucht in meiner Seele. – Innsbruck: Haymon, 1995
  • Tosch, Berta: Zum 100. Geburtstag Božena Němcovás. – i: Österreichische Osthefte 4.1962 – S. 299-401

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]