Blasiusvelsignelse
Blasiusvelsignelsen er et sakramentalium i den katolske kirke. Velsignelsen gis, der skikken er utbredt, vanligvis etter messen på festdagen for den hellige Blasius den 3. februar, eller på en nærliggende dag.
Blasius var biskop av Sebaste i Lilleasia og led martyrdøden i 316. Han regnes som en av de fjorten nødhjelpere. Den mest kjente overlevering vil at han under sitt fangenskap i et romersk fengsel leddet livet til en ung medfange som hadde satt fiskebein i halsen og holdt på å forgå. Derav oppstod skikken å gi blasiusvelsignelse for å nedkalle Guds beskyttelse mot halslidelser. Det er vanlig at presten som gir velsignelsen samtidig holder to korslagte helst tente lys under haken til den som velsignes.
I Tyskland er velsignelsen belagt siden 1500-tallet. Blant armenerne (Blasius kom fra gammelt armensk område) er den imidlertid i dag nærmest ukjent.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alois Döring: Blasiussegen. I: Lexikon des Mittelalters. Band 2. Artemis-Verlag, München/Zürich 1983, Sp. 266.
- Hans Hollerweger: Blasiussegen. I: Lexikon für Theologie und Kirche, 3. Auflage, Band 2. Herder-Verlag, Freiburg im Breisgau 1994, Sp. 519 f.