Bjønndansen
Bjønndansen er en rituell dans for å feire ei vellykket bjørnejakt. Dansen utførtes av jegerne, som oftest karer, rundt den felte bjørnen. En viktig del av ritualet var å dele en dram, kalt dotsup, da dyret hadde falt. Dansen går i ¾ takt og én av karene holder takten med et spyd, som bankes i bakken, mens han synger. Danserne hopper rundt med strak kropp og med hender og tær i bakken. Det første verset i én retning, så et mellomspill der hoftene skal ned i bakken (to ganger på hver side), deretter det andre verset i motsatt retning. Teksten stammer mest sannsynlig fra Jo Rømoen.[1]
Tekst[rediger | rediger kilde]
Jo Rømoen (f. 1844) fra Rømoen Nordre var en god jeger og han skjøt 20 bjørner, 200 reinsdyr og utallige elg, ofte på svensk side av grensen ved Østerfjellet øst for Lillerøåsen. Han diktet denne strofen om jakten på villreinen, som i dag er utryddet fra området i Trysil og Engerdal [2]
Østa på Østerfjellet
der fall i flå,
der skjøt han gammalbesfar
et sømmeldyr,
fallera, fallera.
Det er muligens denne strofen som er bakgrunnen for teksten vi er kjent med i dag. Fra gammelt av var det bare ett vers i sangen og dette ble sunget to ganger istedenfor det andre verset som er kjent i dag[3]:
Vers 1
Dær østa på Østerfjellet
dær trai tralei
Dær østa på Østerfjellet
dær trai tralei
Dær skøt`n Gammelbæssfar en bjønn
trai tralei
Dær skøt`n Gammelbæssfar en bjønn
trai tralei
Mellomspillet, der danserne rytmisk dunker hofta i underlaget, finnes i flere varianter. Noen synger «tra-i-tra-lei (x2)» mens andre synger «tra-la-la-la-la-la’a (x2)» Det andre verset ble skrevet av Einar Hollseter i 1960 og er i dag vanlig å ha med i den rituelle dansen.
Vers 2
Dæm flådde’n og bare’n hematt
og så vart det bjønnsådd
Dæm flådde’n og bare’n hematt
og så vart det bjønnsådd
Og etterpå så danse dæm så
trai tralei
Og etterpå så danse dæm så
trai tralei[3]
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Slik som det står i Trysilboka, med teksten fra Jo Rømoen, og som Martin Myhr skriver i boka til Norsk Folkemussikklag finnes sangen i en variant som handler om rein og ikke bjørn. Denne varianten av sangen finnes særlig i Hylleråsen og Heggeriset og Myhr mener at varianten kommer fra Jon Lund (1877) som fikk den fra Rømoen Nordre[3]. Glomdalsmuseet skriver at teksten ble omgjort til å handle om bjørn da det ikke lenger var rein igjen i området, noe som er logisk da reinen ble utryddet på grunn av hard jakt [4].
Videre skriver Myhr at folkemusikksamler Dr. O.M. Sandvik hentet i 1921 en beskrivelse av «Bjønnleken» fra Johan Elgshøen (1853-1926). Den foregår på samme måte som bjønndansen slik vi kjenner den i dag, med samme melodi, men uten sang. Myhr argumenterer dermed at bjønndansen er et resultat av bjønnleken og sangen som omhandlet reinsjakt «Dær østa på Østerfjellet».
Den siste bjønndansen[rediger | rediger kilde]
At bjønndansen er en rituell dans er ikke noe historikere har godt belegg for, men en antakelse som er gjort. Likevel finnes det beretninger om at dansen har blitt brukt for å feire felling av bjørn. Martin Myhr skriver om den siste bjønndansen som trolig er blitt danset som ritual etter en vellykket jakt.
Sommeren etter krigen i 1945 ble en gårdbrukere fra Hylleråsen i Engerdal plaget sterkt av rovdyr. Det var en slagbjørn som gjorde innhogg i buskapen deres. Det ble sendt bud etter «Sundet karane» som var de beste jegerne i området. Etter en mislykket første jaktdag dro karene hjem igjen etter at den ene var solblind og en annen hadde ødelagt skoen sin. Plutselig smalt det bak dem. Det var jaktkameraten som løsnet skudd og traff bjørnen. Den kom seg videre oppover lia og inn i tett bjørkeskog. Karene fulgte etter inn i krattet og «det var nok meir enn spennande». De klarte å ringe inn dyret og to av dem avfyre skudd og avlivet bjørnen. Det ble sendt bud etter hjelp og bjørnen ble fraktet til Eggvollen i setergrenda med hest.
Med stor glede danset budeiene på setra bjønndansen for å feire fellingen av bjørnen. Det var ikke bare menn som danset bjønndansen! «Det er eit dramatisk uttrykk når budeier i høg alder kastar seg ned på golvet og hoppar rundt på alle fire!» skriver Myhr[3].
Bjønndansen som underholdning[rediger | rediger kilde]
I nyere tid har bjønndansen antageligvis utelukkende blitt brukt som underholdning. Det er for mange tryslinger et kulturuttrykk som beskriver hvordan man levde før i tida og hvor man kommer fra. Myhr skriver at dansen er noe tryslinger har «trykt til sitt bryst som sin» og at både ungdommer og kommunestyrerepresentanter har danset dansen på fest.
I 1959 var det duket for det første seterstevnet på Rømonysetra i Flendalen. Det var fest om kvelden og kulturinnslag om dagen. Her ble bjønndansen for første gang fremført på scene. I nyere tid har dansen blitt danset i Innbygda der Einar Hyllvang og hans lag fremførte dansen som ble dekket av NRK.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 19. juni 2022.
- ^ Lillevold, Eyvind (1964). Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. 4 1 : Alminnelig del. Elverum: Elverum Trykk A/S. s. 438.
- ^ a b c d e Thedens, Hans-Hinrich; Myhr, Martin (1999). «Bjønndansen - en rituell dans i Trysil». Innlegg fra jubileumsseminaret på Voss, artikler om hardingfele, stev og bjønndans. Oslo: GCS AS. s. 93.
- ^ Dagfinn Grønoset (1. januar 1969). «Bjønndans». Anno Glomdalsmuseet. Besøkt 19. juni 2022.