Bestemors stue

«Bestemors stue» er en skillingsvise som også kalles for «Hjem, hjem mitt kjære hjem». Den synges på melodien til «Titanics undergang».

Teksten

1. Jeg ser en liten stue med hvite vindu på
   en koselig veranda og fine ruter små,
   vår kjære mormor levde der sine beste år
   og mamma sprang og lekte der i sin barndoms vår.
2. En hage rundt om huset med frukt og blomsterflor,
   den plantet de blant stener og lyng og karrig jord.
   Og opp av brønnen dro de det klare friske vann
   så hadde de ved veien et stort potetesland.
3. I hagen står en smie den bygget mormors bror,
   når far kom hjem fra skogen han lappet barnas skog.
   En åttigårig mormor på rokken flittig spant
   så sterke sko og klær du i handelen neppe fant.
4. I ovnen spraket varmen og ga sitt varme skinn
   og kaffekjelen ser du så snart du kommer inn.
   Men vil den koke over den fart på mormor får,
   og snart så byr hun oss på en deilig kaffetår.
5. Vi lærte elske henne hun var en yndig sjel,
   bestandig i det stille hun gjorde godt og vel,
   hun brukte aldri knurre men tjente tro med flid,
   og kom en stakkars husvill ham ga hun straks en bit.
6. Septembersolen synker så klart i vesterled,
   og gulnet løv det faller så tett til jorden ned.
   Da kom et sorgens budskap vår mormor er gått bort,
   og hjertene de sørger: Det tomrom ble så stort.
   Kor: Hjem hjem mitt kjære hjem,
   der lykkens solskinn lyste i mormors gamle hjem.

Kilder

• «Gode gamle viser frem fra glemselen», Per Johan Skjærstad, Gyldendal 1982