Bergens Arbeiderforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bergens Arbeiderforening ble stiftet i 1850 av generalkonsul Prahl. Han fikk en av sine ansatte, Johannes Borge, interessert i «arbeidersaken», og i mars 1850 tegnet 18-20 arbeidere medlemskap.[1] I midten av 1860-årene var medlemstallet oppe i 1.600. Foreningen var «borgerlig», og arbeidere satt ikke i styret. Bergens Arbeiderforening avviste kategorisk samarbeid med Thranitterbevegelsen som var stiftet på Østlandet. Foreningen ble et forbilde for Eilert Sundts stiftelse av det «borgerlige» Christiania Arbeidersamfund i 1864.

Bergens Arbeiderforenings formål var «at befordre Flid, Orden, Sparsommelighed og Velvære blandt dens Medlemmer og at bistaa hverandre i Sygdommens og Nødens sørgelige dage; i første Tilfælde ved Understøttelse, i sidste ved Laan.» En av betjentene i foreningen var Knud Olai Rasmussen, faren til senere partistifter Christian Holtermann Knudsen. Medlemmene fikk fri lege og medisin, sykekasse og begravelseskasse. To aldershjem ble også reist av foreningen på 1860-tallet, eget forsamlingshus, og et bibliotek.

Bergens Arbeiderforening ble aldri knyttet til den politiske arbeiderbevegelsen eller Arbeiderpartiet, slik samfunnet i Oslo senere ble, og den har fortsatt sitt sosiale og humanitære arbeid under navnet Foreningen Forum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Egil Helle (red.), «Christian Holtermann Knudsen», i: Pionerene - Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen, Tiden norsk forlag, 1985, side 11-12.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]