Balladeopera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Balladeopera eller balladefarse (engelsk: Ballad opera) er en sjangerbetegnelse for et burlesk og satirisk engelsk musikkteater på 1700-tallet.[1]

Balladeoperaer var strukturert på samme måte som epokens italienske opera, men med talte dialoger i stedet for resitativer og en musikk som stort sett besto av enkle, folkelige melodier. I likhet med i syngespill ble tyngre verk fra teater og musikkscener hånet og parodiert. Det første nevneverdige eksempelet på genren er The Gentle Shepherd (1725) av Allan Ramsay, mens det definitive høydepunktet var John Gays berømte The Beggar's Opera (Tiggeroperaen) fra 1728. Ballad opera var en populær underholdningsform i London i rundt 25 år. Det siste nevneverdige eksempelet er Richard Sheridans The Duenna fra 1775, men da var sjangerens storhetstid forlengst forbi. Tiggeroperaen er det eneste eksempelet på denne en gang så blomstrende sjangeren som fortsatt spilles.

Balladeopera kan ses på som en kritisk reaksjon på den italienske operaens fremmedspråk, oppstyltede dialoger på resitativform og urealistiske handling. Mens den italienske operaen nærmest var forbehold et publikum fra de øvre sosiale lag, maktet den nye sjangeren å lokke også under- og mellomsjiktene til musikkteatrene. Suksessen fortrengte den italienske operaen og bidro til at for eksempel Georg Friedrich Händel ikke skrev flere operaer etter 1741.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere, Vestens litteraturhistorie 2, Oslo, s. 14

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gagey, Edmond McAdoo (1937): Ballad Opera. Columbia University Press, New York NY, Columbia University Studies in English and comparative Literature 130.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Musical Background – artikkel om ballad opera-sjangeren og spesielt om The Beggar's Opera.