Ba Jin
| Ba Jin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. nov. 1904[1][2][3][4] Chengdu | ||
| Død | 17. okt. 2005[1][2][3][4] (100 år) Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[5][6] oversetter, esperantist, selvbiograf, barnebokforfatter, politiker[7] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sichuanuniversitetet High School Affiliated to Nanjing Normal University | ||
| Ektefelle | Xiao Shan (1944–1972) | ||
| Søsken | Li Jisheng | ||
| Barn | Li Xiaotang | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Språk | Esperanto, standard kinesisk, fransk, engelsk | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Ordenen folkenes vennskap Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong Fukuokas pris for asiatisk kultur (1990) | ||
| Pseudonym | Ba Jin | ||
| Påvirket av | Émile Zola, Anton Tsjekhov, Julio Baghy | ||
Ba Jin (kinesisk: 巴金, pinyin: pinyin: Bā Jīn, eller Li Fugan, født Li Yaotang 李堯棠, født 25. november 1904 i Chengdu i provinsen Sichuan i Kina, død 17. oktober 2005 i Shanghai) er en av det moderne Kinas fremste forfattere. Forfatterpsevdonymet Ba Jin anses å ha vært dannet av navnene til de russiske anarkistene Bakunin og Kropotkin, men Ba Jin har selv gitt en annen forklaring hva angår Ba.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Ba Jin syntes at hans liv hjemme hos sine velhandende foreldre i Chengdu var som et fengsel. Han reagerte også på urettferdighet og de ansattes dårlige kår. Han leste anarkistiske verker som Kropotkins «Opprop til ungdommen» och brevvekslet med Emma Goldman.
I 1927 flyttet han til Frankrike og det var der han begynte å skrive. Resultatet ble bl.a. hans debutroman «Mièwáng», som ble publisert i tidsskriftet «Xiaoshuo yekan» i Shanghai. Den handler om revolusjonære ungdommer, likesom dagboksromanen «Nytt liv». Ba Jin forsorget seg ved å oversette. I 1934 reiste han til Japan, kontaktet japanske forfattere og forsøkte å lære seg japansk. I 1934-35 utkom tre kortromaner som resultat: «Gud», «Spøkelse» og «Menneske».
I 1937 forlot han Shanghai igjen for å unnslippe krigen. Først i 1945 vendte han tilbake til Shanghai og skrev den såkalte kjærlighetstrilogien «Tåke», «Regn» og «Lyn». Hovedpersonene er undertrykte av samfunnssystemet.
I 1952 dro Ba Jin til Korea og returnerte dit året etter. Resultatet ble hans reportasjebok «Å leve med helter» i 1954.
Under kulturrevolusjonen ble han anklaget for å være anarkist, ble forbudt å skrive og ble kritisert på offentlige møter. Hans hustru Xiao Shan fikk på grunn av dette ikke den sykehuspleie hun trengte. Hun døde i 1972.
Fra 1984 til sin død i 2005 var han formann for Den kinesiske forfatterforening.
Hans mest kjente verk er Familie-trilogien Jia (Familien, 1936), Chun (Vår, 1938) og Qiu (Høst, 1940).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ba-Jin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017303, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 158594, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Gittings (18. oktober 2005). «Ba Jin». TheGuardian.com (britisk-engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 30. juli 2016. Besøkt 3. januar 2017.
- ^ https://cs.isabart.org/person/158594; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 158594.
- ^ (på zh) Chinese Political Elites Database, Chinese Political Elites Database-ID 1138294, Wikidata Q63346312, https://cped.nccu.edu.tw/
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olga Lang: Pa Chin and His Writings: Chinese Youth Between Two Revolutions. Cambdridge, Mass. Harvard University Press, 1967.
- Nathan K. Ma: Pa Chin. Boston: Twayne Publishers, 1978.