Ba Jin
| Ba Jin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. nov. 1904[1][2][3][4] Chengdu | ||
| Død | 17. okt. 2005[1][2][3][4] (100 år) Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Embete | Member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, member of the National People's Congress |
||
| Utdannet ved | Sichuanuniversitetet |
||
| Ektefelle | Xiao Shan (1944–1972) |
||
| Barn | Li Xiaotang |
||
| Nasjonalitet | Kina |
||
| Språk | Esperanto, standard kinesisk, fransk, engelsk | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen, Ordenen folkenes vennskap, honorary doctor of the Chinese University of Hong Kong, Fukuokas pris for asiatisk kultur (1990) |
||
| Pseudonym | Ba Jin | ||
| Påvirket av | Émile Édouard Charles Antoine Zola, Anton Tsjekhov, Julio Baghy | ||
Ba Jin (kinesisk: 巴金, pinyin: pinyin: Bā Jīn, eller Li Fugan, født Li Yaotang 李堯棠, født 25. november 1904 i Chengdu i provinsen Sichuan i Kina, død 17. oktober 2005 i Shanghai) er en av det moderne Kinas fremste forfattere. Forfatterpsevdonymet Ba Jin anses å ha vært dannet av navnene til de russiske anarkistene Bakunin og Kropotkin, men Ba Jin har selv gitt en annen forklaring hva angår Ba.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Ba Jin syntes at hans liv hjemme hos sine velhandende foreldre i Chengdu var som et fengsel. Han reagerte også på urettferdighet og de ansattes dårlige kår. Han leste anarkistiske verker som Kropotkins «Opprop til ungdommen» och brevvekslet med Emma Goldman.
I 1927 flyttet han til Frankrike og det var der han begynte å skrive. Resultatet ble bl.a. hans debutroman «Mièwáng», som ble publisert i tidsskriftet «Xiaoshuo yekan» i Shanghai. Den handler om revolusjonære ungdommer, likesom dagboksromanen «Nytt liv». Ba Jin forsorget seg ved å oversette. I 1934 reiste han til Japan, kontaktet japanske forfattere og forsøkte å lære seg japansk. I 1934-35 utkom tre kortromaner som resultat: «Gud», «Spøkelse» og «Menneske».
I 1937 forlot han Shanghai igjen for å unnslippe krigen. Først i 1945 vendte han tilbake til Shanghai og skrev den såkalte kjærlighetstrilogien «Tåke», «Regn» og «Lyn». Hovedpersonene er undertrykte av samfunnssystemet.
I 1952 dro Ba Jin til Korea og returnerte dit året etter. Resultatet ble hans reportasjebok «Å leve med helter» i 1954.
Under kulturrevolusjonen ble han anklaget for å være anarkist, ble forbudt å skrive og ble kritisert på offentlige møter. Hans hustru Xiao Shan fikk på grunn av dette ikke den sykehuspleie hun trengte. Hun døde i 1972.
Fra 1984 til sin død i 2005 var han formann for Den kinesiske forfatterforening.
Hans mest kjente verk er Familie-trilogien Jia (Familien, 1936), Chun (Vår, 1938) og Qiu (Høst, 1940).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ba-Jin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017303, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 158594, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Guardian, TheGuardian.com, John Gittings, «Ba Jin», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk britisk-engelsk, arkiveringsdato 30. juli 2016, utgitt 18. oktober 2005, besøkt 3. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olga Lang: Pa Chin and His Writings: Chinese Youth Between Two Revolutions. Cambdridge, Mass. Harvard University Press, 1967.
- Nathan K. Ma: Pa Chin. Boston: Twayne Publishers, 1978.