Ba Jin
| Ba Jin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. nov. 1904[1][2][3][4] Chengdu | ||
| Død | 17. okt. 2005[1][2][3][4] Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[5][6][7] oversetter, esperantist, selvbiograf, barnebokforfatter, politiker[8] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sichuanuniversitetet High School Affiliated to Nanjing Normal University | ||
| Ektefelle | Xiao Shan (1944–1972) | ||
| Søsken | Li Jisheng | ||
| Barn | Li Xiaotang | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Språk | Esperanto, standard kinesisk, fransk, engelsk, kinesisk[9] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Ordenen folkenes vennskap Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong Fukuokas pris for asiatisk kultur (1990) | ||
| Pseudonym | Ba Jin | ||
| Påvirket av | Émile Zola, Anton Tsjekhov, Julio Baghy | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ba Jin (kinesisk: 巴金, pinyin: pinyin: Bā Jīn, eller Li Fugan, født Li Yaotang 李堯棠; 1904–2005) var en kinesisk forfatter. Forfatterpseudonymet Ba Jin anses å ha vært dannet av navnene til de russiske anarkistene Bakunin og Kropotkin, men Ba Jin har selv gitt en annen forklaring hva angår Ba.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Ba Jin syntes at hans liv hjemme hos sine velhandende foreldre i Chengdu var som et fengsel. Han reagerte også på urettferdighet og de ansattes dårlige kår. Han leste anarkistiske verker som Kropotkins «Opprop til ungdommen» och brevvekslet med Emma Goldman.
I 1927 flyttet han til Frankrike og det var der han begynte å skrive. Resultatet ble bl.a. hans debutroman «Mièwáng», som ble publisert i tidsskriftet «Xiaoshuo yekan» i Shanghai. Den handler om revolusjonære ungdommer, likesom dagboksromanen «Nytt liv». Ba Jin forsorget seg ved å oversette. I 1934 reiste han til Japan, kontaktet japanske forfattere og forsøkte å lære seg japansk. I 1934-35 utkom tre kortromaner som resultat: «Gud», «Spøkelse» og «Menneske».
I 1937 forlot han Shanghai igjen for å unnslippe krigen. Først i 1945 vendte han tilbake til Shanghai og skrev den såkalte kjærlighetstrilogien «Tåke», «Regn» og «Lyn». Hovedpersonene er undertrykte av samfunnssystemet.
I 1952 dro Ba Jin til Korea og returnerte dit året etter. Resultatet ble hans reportasjebok «Å leve med helter» i 1954.
Under kulturrevolusjonen ble han anklaget for å være anarkist, ble forbudt å skrive og ble kritisert på offentlige møter. Hans hustru Xiao Shan fikk på grunn av dette ikke den sykehuspleie hun trengte. Hun døde i 1972.
Fra 1984 til sin død i 2005 var han formann for Den kinesiske forfatterforening.
Hans mest kjente verk er Familie-trilogien Jia (Familien, 1936), Chun (Vår, 1938) og Qiu (Høst, 1940).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ba-Jin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017303, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 158594, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ John Gittings (18. oktober 2005). «Ba Jin». TheGuardian.com (på britisk-engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 30. juli 2016. Besøkt 3. januar 2017.
- ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 158594, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
- ↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118914421, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ↑ (på zh) Chinese Political Elites Database, Chinese Political Elites Database-ID 1138294, Wikidata Q63346312, https://cped.nccu.edu.tw/
- ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32815203, Wikidata Q16744133
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Olga Lang: Pa Chin and His Writings: Chinese Youth Between Two Revolutions. Cambdridge, Mass. Harvard University Press, 1967.
- Nathan K. Ma: Pa Chin. Boston: Twayne Publishers, 1978.
