Børtnekrigen 1728

«Børtnekrigen 1728» er et skillingstrykk som omhandler feider og slagsmål om jakt og fiske, beiterettigheter og lignende som ofte forekom mellom gudbrandsdøler og østerdøler i eldre tid.

Teksten

1. Hvem har hørt om krigen som raste mellom døler engang
   den gang det var krig på kniven i seteren om kreaturhavn.
2. Det var ei som kriger nå til dags de varte i uker, ja år,
   to mann gjorde her begge parter til lags så sier sagnet som går.
3. I Børtne ved bekken der kneiser en haug her var det nok at slaget sto,
   døm kaller han Børtnekjerka den dau i dau og påstår at her fløt det blod.
4. En sommerdagsmorgen i tindrende sol de møttes for å ordne opp i denne sak,
   lerka slo triller og gjøken gol i bekken var ringer av ørretens vak.
5. Nedover Løvåsen rett i vest kom døler for å drive setereierne vekk,
   minst tjue mann høy på gamper til hest nå skulle østerdølen få seg en skrekk.
6. Thomas Waaler var anfører der den sterkeste de hadde å spille ut,
   ellers var nok hver især budd på å delta til slagets slutt.
7. Fra øst møtte setereierne manngjevnt opp for å hevde sin eldgamle rett,
   nå måtte det engang sies stopp og gudbrandsdølene fikk bruke vett.
8. Fra alle tre setrer de møtte opp, Skjæringfjell, Storfjell og Hellakk.
   Sterke Gunnar Svestad var deres topp og H.B. fra Nystu sto bak.
9. De brukte ikke diplomati for å uthale saken til siden,
   de sterkeste kjemper ble kalt på si og krefter skulle avgjøre striden.
10. Thomas Waaler ble tatt i fra vest han var den sterkese de hadde å by
    han skulle ha krefter mest som en hest og var viden kjent for dette ry.
11. Gunnar fra Svestad var setereiernes tromp bekjent for sine bjørnekrefter,
    og H.B. som reserve var heller ingen slump han lå ikke særlig langt etter.
12. I tillegg hadde de en fra Negard, Erik Negardshaugen med krefter som få.
    Sterk og seig og hard som tannar det kjentes godt der han fikk slå.
13. Så entret Gunnar og Thomas ringen sola den sørget for flombelys,
    en rypestegg skrattet opp i lyngen til familien sin hyss hyss.
14. Kampdommere var oppnevnt før tolv mann på hvert lag til hest
    kampen skulle foregå som seg hør og bør her var ingen innstilt på fest.
15. De to i ringen var ganske gjevne ingen klarte å bli overmann,
    og slutten på hele det planlagte stevne synets å løpe ut i sand.
16. Men dag grep kampdommere inn til skjellsord og kampro det trengtes tolk,
    for rett på motparetn som en vind med bjørkeris og vidjesvolk.
17. Slutten er ikke berettet i sagnet alt ble som før, det var alt.
    Rettighetene ble de samme i gavnet men H.B. var all sin dag halt.
18. Enn kneiser den kirke i Løvåsen ly men messefall er det nok ofte,
    sang dog forrettes av lerke mot sky den klokker har det ei med å skofte.

Kilder

• Per Johan Skjærstad: Gode gamle viser frem fra glemselen, Gyldendal 1982