Azalaïs de Porcairagues

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Azalaïs de Porcairagues
BnF ms. 12473 fol. 125v - Azalais de Porcairagues (2).jpg
Født 1140
Portiragnes
Død 1177
Nasjonalitet Oksitania
Språk Oksitansk

Azalaïs de Porcairagues var en oksitansk trobairitz fra andre halvdel av 1100-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

De eneste opplysninger som finnes om Azalaïs stammer fra vidaen hennes, og den beretter at hun var en godt utdannet adelskvinne, at hun var elskerinnen til Gui Guerrejat av huset Montpeller, og at hun skrev flere gode sanger til ham. Videre står det at hun stammet fra Montpellier, men navnet og annet antyder at hun kan ha kommet fra landsbyen Portiragnes rett øst for Béziers, ti km sør for Montpellier.

Azalaïs de Porcairagues regnes som den tidligste kjente trobairitz. Selv om det bare finnes én bevart sang tilskrevet henne, hadde hun i sin samtid åpenbart et ry på linje med trobairitzer som Beatriz de Dia og Castelloza.

Det enkle og emosjonelle diktet Ar em al freg temps vengut er bevart i flere manuskripter, til dels med sterkt avvikende tekst. Musikken er tapt.[1] Trobadoren Raimbaut d'Aurengas død i 1173 nevnes i teksten.

Utdrag fra Ar em al freit temps vengut[rediger | rediger kilde]

Ar em al freg temps vengut
quel gels el neus e la fainga
el aucellet estan mut,
c'us de chanter non s'afrainga;
Den kalde tid er kommet
med is og snø og søle
selv sangfuglene tier,
for ingen ønsker å synge;

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maria V. Coldwell. "Azalais de Porcairagues", Grove Music Online.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pierre Bec, Chants d'amour des femmes-troubadours: trobairitz et chansons de femme (Paris: Stock, 1995) s. 65–70: hele diktet på oksitansk og fransk.
  • Biographies des troubadours red. J. Boutière, A.-H. Schutz (Paris: Nizet, 1964) s. 341–2.
  • A. Sakari, 'Azalais de Porcairagues, le "Joglar" de Raimbaut d'Orange' i Neuphilologische Mitteilungen vol. 50 (1949) s. 23–43, 56-87, 174-198.
  • Angelika Rieger: Beruf: Joglaressa. Die Spielfrau im okzitanischen Mittelalter, i Detlef Altenburg o.a. (red), Feste und Feiern im Mittelalter: Paderborner Symposium des Mediävistenverbandes, Sigmaringen 1991 ISBN 3-7995-5402-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]