Autokefal biskop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En autokefal biskop (fra gresk, «eget (over-)hode») er en biskop (eller erkebiskop) som ikke er tilknyttet en større kirke eller er tilknyttet en mindre kirkejurisdiksjon. Uttrykket brukes nesten utelukkende om biskoper som innehar en gyldig apostolisk suksesjon. Normalt leder en slik biskop sin egen kirke; de fleste av disse kirkene ligger teologisk og liturgisk nær enten Den ortodokse kirke eller Den katolske kirke. En slik bispeordinasjon vil – dersom suksejonen er gyldig – regnes som gyldig men irregulær av f. eks. Den romersk-katolske kirke.

I antikken var alle biskoper selvstendige, i prinsipp er dette fortsatt ortodoks kirkelære, selv om politiske omstendigheter innen Romerriket førte til større sammenslutninger som erkebispedømmer, metropolitanseter og patriarkater. Disse har en mer sivilrettslig status som ikke influerer på den enkelte biskops status som hyrde innen sitt eget geografiske område. I antikken samarbeidet biskoper, erkebiskoper, metropolitter og patriarker gjennom lokalsynoder og økumeniske konsiler.

Litteratur[rediger | rediger kilde]