Assosiasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Assosiasjon skjer når to forhold eller stimuli blir knyttet sammen ved at erfaringen av det ene leder til det andre. Dette skyldes gjentatt kobling. Noen ganger kalles det for «Pavlovsk assosiasjon» etter Ivan Pavlovs klassiske eksperiment for betinging.

Det er vanlig å bruke assosiasjon som hjelpemiddel for hukommelsen. Ved å knytte noe (en gjenstand, en lukt eller noe annet en person ønsker å huske) til noe som er lett å huske, kan man få hjelp til å tenke på begge.

Assosiasjon som identifisering[rediger | rediger kilde]

Assosiasjon er følelsen av identifisering. Det bygger på kulturell og personlig forhåndskunnskap (preprogrammert mental bagasje). Denne forhåndskunnskapen kan variere sterkt fra person til person, men allikevel har de fleste av oss en rekke felles referanserammer. Disse rammene er ofte knyttet til språk, nasjonalitet, oppvekstmiljø, aldergrupper, kjønn, etc. Men også kulturelle referanserammer. For eksempel i NRKs monopole glansdager. Lite utvalg, lite valgmuligheter. Da var sjansen for at man hadde de samme kulturelle grunnreferansene mye høyere enn nå.

Disse referansene er ikke alltid like lette å omsette i et internasjonalt eller globalt perspektiv. For eksempel ved oversettelse fra et språk til et annet er det ofte både språklige og kulturelle bilder og referanser som må justeres. Felles forståelseshorisont, forutsetninger for forståelse.