Assimilasjon (fonologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Assimilasjon er en fonologisk prosess i lingvistikken som består i at to språklyder påvirker hverandre innbyrdes slik at de tilnærmes med hensyn til artikulasjon. Et eksempel er når /b/ i norske «håndball» påvirker den forutgående /n/, slik den uttales [m] («håmball»), eller når den ustemte /s/-en i «absolutt» gjør at /b/ uttales [p] («apsolutt»). På engelsk finnes eksempelet 'hot potato' hvor /t/ i «hot» er borte slik at leppene forbereder for /p/-lyden i «potato».

Assimilasjon er en forandring av en språklyd som fører til større likhet med en nærliggende lyd. Årsaken er talernes streben etter en lett og bekvemmelig uttale. Assimilasjon kan være synkronisk ved å være en aktiv prosess i et språk ved et gitt tidspunkt i historien eller diakronisk ved å være en historisk lydendring. Det motsatte av assimilasjon, forandring av en lyd til en større ulikhet, kalles for dissimilasjon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]