Assimilasjon (lingvistikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Assimilasjon betegner innenfor for fonetikken i lingvistikken det fenomen at to språklyder påvirker hverandre innbyrdes slik at de tilnærmes med hensyn til artikulasjon, for eksempel når /b/ i danske «hindbær» påvirker det forutgående /n/, slik det uttales [m]. På engelsk finnes eksempelet 'hot potato' hvor /t/ i «hot» er borte slik at leppene forbereder for /p/-lyden i «potato» (Bloomer et, 2005).

Assimilasjon er en forandring av en språklyd som fører til større likhet med en nærliggende lyd. Årsaken er talernes streben etter en lett og bekvemmelig uttale. Assimilasjon kan være synkronisk ved å være en aktiv prosess i et språk ved et gitt tidspunkt i historien eller diakronisk ved å være en historisk lydendring. Det motsatte av assimilasjon, forandring av en lyd til en større ulikhet, kalles for dissimilasjon.