Artillerigruppe Kristiansand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artillerigruppe Kristiansand (tysk: Artilleriegruppe Kristiansand) var en tysk marineartillerigruppe (MAA) som ble etablert i april 1940 med korvettenkapitän Gerhards som kommanderende offiser. Mannskapene var organisert i Marineartillerigruppe 502 (MAA 502) som hadde hovedkvarter på Odderøya. På slutten av okkupasjonen ble navnet endret til Artillerigruppe Kristiansand festning og bestod da av to artilleriundergrupper.

Enheter[rediger | rediger kilde]

Marinekystbatteri 1/502 Batteri Randøen[rediger | rediger kilde]

Batteriet på Østre Randøy var et østre sperrebatteri for hovedinnløpet til Kristiansandsfjorden. Anlegget ble påbegynt i slutten av 1940 og var stridsklart 20. mail 1941. Det norske firmaeet Jernbeton stod for en stor del av utbyggingen som fortsatte frem til 1943.

I 1942 var Randøen bemannet med 3 offiserer, 22 underoffiserer og 120 menige mannskper. Batteriet var utstyrt med 3 x 15 cm L 47,5 Armstrong kanoner som ble hentet fra Odderøya og 1 hurtigladekanon SK L/45 15 cm for lysgranater fra Tyskland. Flyttet i juni 1944 som del av operasjon Tanne. Bare SK L/45 ble igjen og siden tildelt Batteri Vara.

Marinekystbatteri 2/502 Batteri Kjære[rediger | rediger kilde]

Utstyrt med 3 x 15 cm L 47,5 Armstrong kanoner med 12 000 m rekkevidde I tillegg 1 x 15 cm SK L/45 for lysgranater.

Marinekystbatteri 3/502 Flekkerøy[rediger | rediger kilde]

Utstyrt med 2 x 21 cm St. Chamond kanoner med rekkevidde 16 000 m. Kanonene ble overført fra Odderøy.

Marinekystbatteri 5/502 Odderøy[rediger | rediger kilde]

Bestykket med 4 x 24 cm tunge haubitzer. Først bemannet sommeren 1942.

Marinekystbatteri 6/502 Batteri Vara[rediger | rediger kilde]

Anlegget ble bygget ut fra sommeren 1941. Høsten -41 var 744 norske. 231 danske og 31 tyske arbeidere engasjert i arbedet. I tillegg var det en styrke på 356 tyske festningspionerer. Fra 1942 ble arbeidet ledet av Organisation Todt. Sovjetiske krigsfanger ble satt inn i arbeidet høsten etter.

Bestykket med 3 x 38 cm SK C/34 kanoner med en rekkevidde på 42 000 m. To av disse ble innskutt i mai 1942, den tredje i november samme år. Tilført en flakenhet fra Luftwaffe (Batterie 303./III) med 4 x 8,8 cm Flak 37 kanoner samt en 15 cm SK L/45 fra Randøya. I tillegg fantes det ca 20 lette luftvernkanoner av ulike kalibre i området.

Besetningen bestod i desember 1942 av 8 offiserer, 52 underoffiserer og 413 mann fra marinens kystartilleri. Nærforsvaret ble besørget av 150 infanterister.

De 3 grovkalibrete kanonene ble montert i åpne brønner øverst på store kanonbunkere. De tyske ingeniørene kalte bunkertypen S169. Disse hadde en grunnflate på omkring 530 kvadratmeter. Hver bunker hadde innebygget tilførselssystem og lagringsrom for ammunisjon, forlegningsrom, sanitærrom for mannskaper og egen kraftforsyning. To store ammunisjonsbunkere kledd med gråstein for å gli inn i landskapet forsynte kanonene med granater som ble transportert på en smalsporet jernbane.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]