Ariernachweis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ariernachweis, 1943
Ahnenpass
Ahnentafel benyttet som Ariernachweis
Side 41: «Raseprinsippet / Begrepet arisk avstamning» («en engelskmann ... eller en tsjekker, en polakk ... lignende en arier»)

Ariernachweis var i Nazi-Tyskland et «ariersertifikat» som sertifiserte at en persom tilhørte den ariske rase slik man forstod dette begrepet.

Fra april 1933 ble det et krav at alle ansatte i den offentlige sektor, inklusive i undervisningssektoren, måtte besitte et lsikt dokument i henhold til Gesetz zur Wiederherstellung des Berufsbeamtentums. Det var også nødvendig for å kunne erverve borgerskap etter at Nürnberglovene ble innførte i 1935. Det viste at noen enten var av tysk blod, eller tett nok beslektet dette. En svenske, eller en engelskmann, en polakk eller en italiener ble ansett å være beslektede, det betyr «ariske».[1][2][3]

Det var to hovedtyper som gjorde nytten:

  • Kleiner Ariernachweis (Det lille ariersertifikat) var et med:
    • Syv fødsels- eller dåpsattester (eller en kombinasjon av de begge) - personen selv, foreldrene og besteforeldrene - og tre vigselsattester (foreldre og besteforeldre) eller sertifiserte beviser derom:
  • Großer Ariernachweis (Det store ariersertifikat) trengtes for å oppfylle kravene i Reichserbhofgesetz (landarveloven) og for medlemskap i nazistpartiet. Dette måtte spore slekten tilbake til 1800 (og til 1750 for offiserer i SS).[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cornelia Schmitz-Berning: Vokabular des Nationalsozialismus, s. 61
  2. ^ Horst Seidler, Andreas Rett: Das Reichssippenamt entscheidet: Rassenbiologie im Nationalsozialismus, s. 97
  3. ^ Fra lobteksten: «Arischer Abstammung (deutschblütig) ist demnach derjenige Mensch, der frei von einem, vom deutschen Volke aus gesehen, fremdrassigen Blutseinschlage ist. Als fremd gilt hier vor allem das Blut der auch im europäischen Siedlungsraume lebenden Juden und Zigeuner, das der asiatischen und afrikanischen Rassen und der Ureinwohner Australiens und Amerikas (Indianer), während z.B. ein Engländer oder Schwede, ein Franzose oder Tscheche, ein Pole oder Italiener, wenn er selbst frei von solchen, auch ihm fremden Blutseinschlägen ist, als verwandt, also als arisch gelten muß, mag er nun in seiner Heimat oder in Ostasien oder in Amerika wohnen oder mag er Bürger der U.S.A. oder eines südamerikanischen Freistaates sein.»
  4. ^ Sitat: Reinhaltung des deutschen Blutes; i: Isabel Heinemann. Rasse, Siedlung, deutsches Blut, Wallstein Verlag, 1999, ISBN 3-89244-623-7, s. 54

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nicholas John Fogg: «German genealogy during the Nazi period (1933-1945)», i Genealogists' Magazine, vol. 30, no. 9 (London: March 2012) pages 347-362.
  • Eric Ehrenreich: The Nazi Ancestral Proof. Genealogy, Racial Science, and the Final Solution. Indiana University Press, Bloomington IN 2007, ISBN 978-0-253-34945-3.
  • Manfred Gailus (utg.): Kirchliche Amtshilfe. Die Kirche und die Judenverfolgung im „Dritten Reich“. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2008, ISBN 978-3-525-55340-4.