Appleton-laget
Appleton-laget, også kalt F-laget, ligger rett over Heaviside-laget (E-laget) og under protonosfæren. Det er oppkalt etter den engelske fysikeren Edward Victor Appleton som fikk Nobelprisen i fysikk i 1947 for oppdagelsen av dette laget. Laget fungerer som en pålitelig reflektor av radiosignaler ettersom det ikke er påvirket av atmosfæriske forhold, selv om ionesammensetningen varierer med solflekksyklusen. Det reflekterer normalhendelsefrekvenser ved eller under den kritiske frekvensen (ca. 10 MHz) og absorberer delvis bølger av høyere frekvens. [1]
Appleton-laget er som tettest i en høyde på rundt 200 km. Her er tettheten av den omgivende luften så lav at rekombinasjonen går langsomt. Derfor finnes Appleton-laget også om natten, om enn med avtagende elektrontetthet. Appleton-laget deles ofte i to separate lag på dagtid, F1 og F2.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kamide, Yohsuke; Chian, Abraham C.-L. (2007). Handbook of the solar-terrestrial environment. Berlin: Springer. s. 199. ISBN 978-3-540-46315-3.
