Apostelen Simon seloten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Statue som fremstiller helgenen Simon seloten, her med hans helgenattributt; en sag (ifølge legendene skal han ha blitt tatt av dage med å bli sagd i to)

Simon seloten, også kalt Simon Kananaios, var en av Jesu apostler.

Simon nevnes med dette navnet i Matteusevangeliet 10:4, Markusevangeliet 3:18, Lukasevangeliet 6:15, og Apostlenes gjerninger 1:13. Det har blitt gjengitt med både seloten, ivreren og kananaios. Disse ordene har stort sett samme betydning. Tilnavnet kan forstås som at han hadde hatt tilknytning til selotene, men det kan også simpelthen bety at han var ivrig i religiøs henseende.

I følge Den gyldne legende, som er en samling av hagiografier kompilert av Jacobus de Voragine på 1200-tallet, var «Simon kanaaneeren og Judas Taddeus brødre av Jakob den mindre og sønner av Maria Kleopas, som var gift med Alfeus."[1][2]

Hans helgendag er 28. oktober i vesten, mens de orientalske og ortodokse kirkene feirer ham 10. mai.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ de Voragine, Jacobus (1275). The Golden Legend or Lives Of The Saints. Besøkt 28. oktober 2018. 
  2. ^ Stracke, Richard. Golden Legend: Life of SS. Simon and Jude (engelsk). Besøkt 28. oktober 2018.