Anvendt klinisk forskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Anvendt klinisk forskning er klinisk forskning som skaper grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, behandling og pleie av pasienter samt bedre utnyttelse av de ressurser som settes inn på helsesektoren. Forskningen er grunnlaget for vitenskapsbasert, praktisk medisin. Anvendt klinisk forskning tar utgangspunkt i teorier fra annen forskning, kliniske erfaringer og problemstillinger og har som mål å gi korrekt og etterprøvbar kunnskap om effekt av forebyggende tiltak, diagnostiske prosedyrer og terapeutisk intervensjon. Forskningen dekker sikkerhet og effekt for medisin, utstyr, diagnostikk og behandlingsregimer for mennesker når det gjelder forebygging, behandling, diagnostisering eller for å lindre symptomer forbundet med sykdomstilstander.

Forskning som er anvendt klinisk forskning[rediger | rediger kilde]

  • Grunnforskning kan klassifiseres som anvendt klinisk forskning dersom den tar for seg epidemiologisk årsaksforskning og biologisk og psykologisk basalforskning og har umiddelbar relevans for den daglige klinikk. Normalt vil imidlertid ikke denne type forskning komme under begrepet anvendt klinisk forskning.
  • Vanlig, klinisk forskning. Gullstandarden er den kontrollerte, randomiserte kliniske studien, ofte med store pasientgrupper. Slike studier er tid- og resurskrevende. Observasjonsstudier, bruk av helseregistre og medisinsk metodeutvikling er andre former for klinisk forskning.
  • Helsetjenesteforskning som tar utgangspunkt i etablerte behandlingstilbud eller standarder og studerer behov, fordeling, organisering og resursbruk for å bidra til økt effektivitet, kvalitet og rettferdighet.

Status i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge er velegnet for klinisk forskning. Vi har et oversiktlig behandlingstilbud, en samordnet og enhetlig helsetjeneste, god kontakt mellom de forskjellige nivåene og en befolkning som er motivert for klinisk forskning. Likefullt er forskningsaktiviteten lav. Norge har en lavere produksjon av vitenskapelige publikasjoner enn de fleste OECD-land. Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning i 1999 viser at den relative aktivitet av klinisk forskning i Norge er lavere og har lavere kvalitet enn i de andre nordiske landene.

Den norske ressursinnsatsen til anvendt klinisk forskning er relativt lav. Norges forskningsråd og frivillige organisasjoner bevilget i 2000 ca 200 millioner kr. til anvendt klinisk forsking. Til sammenligning brukte den farmasøytiske industri ca 700 mill. kr. bare til utprøving av legemidler i Norge samme år.

Betydning av anvendt klinisk forskning[rediger | rediger kilde]

Undersøkelser har vist at bare 50-80% av behandlingene i medisinske avdelinger og så lite som 20-50% av behandlingene i kirurgiske avdelinger er godt vitenskapelig dokumentert. Kliniske beslutninger bør så langt mulig baseres på kunnskap fra klinisk forskning og kombineres med empati og erfaring. Men en stor del av aktiviteten i helsevesenet mangler vitenskapelig evaluering og bare et fåtall diagnostiske og behandlingsmessige prosedyrer er undersøkt med tanke på langsiktig helsegevinst.

Anvendt klinisk forskning er nødvendig for å vurdere nytteeffekt og bivirkninger både ved etablerte rutiner som ikke er godt dokumentert, og ved nye diagnostiske og terapeutiske tilbud. Forskning er også en forutsetning for å opprettholde og fornye kompetansen ved norske sykehus. Det er viktig at man har uavhengig, anvendt klinisk forskning i tillegg til industrielt styrt forskning. Selv om disse kan være komplementære vil incitamentet ofte være forskjellig. Uavhengig forskning skal prioritere prosjekter ut fra medisinsk og samfunnsmessig verdi, mens industriens motiver ofte er økonomiske.

Kilder[rediger | rediger kilde]