Antonov An-140

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Antonov An-140 er et turboprop passasjerfly, designet av det ukrainske Antonov ASTC -byrået som en etterfølger til Antonov An-24, med utvidet lastekapasitet og evne til å bruke uforberedte landingsstriper.

Varianter[rediger | rediger kilde]

An-140T (Taktisk airlifter)
An-140T er et lett militært transportfly[1] utviklet på grunnlag av An-140-100 turboprop fly. An-140T har en bakre rampe for lasting/lossing av last og personell. An-140S er det samme militære transportflyet, men utstyrt med en større lasteluke. I 2013 annonserte Aviakor at de første leveransene av An-140T/S til det russiske Forsvarsministeriet var planlagt i 2017 som erstatning for dagens flåte på 300 An-24 og An-26 fly som drives av den russiske flyvåpenet.[2][3] Men i 2014, kunngjorde den russiske visestatsministeren for militær-industrielle kompleks, Dmitrij Rogozin, at Russland var i ferd med å forlate An-140T/S-prosjektet på grunn av forverret forbindelse med Ukraina og skulle arbeide for utvikling av Ilyushin Il-112.[4]
An-140TK (konvertible lastefly-passasjer)
An-140 VIP
An-140 i VIP-konfigurasjon er designet for å bære opp til 30 passasjerer i komfort.  Kupeen i flyene kan bli delt inn i to eller tre soner—lite rom, utstyrt med fire komfortable seter med lyd og video, business-klasse og economy class-kabinen, der det har 24 standard seter med en standard midtgang.[5]
An-140-100
AN-140-100 skiller seg fra den grunnleggende versjonen med større vingespenn.[6] Kan være bygget for sivile, militære og spesielle formål: maritim patrulje, medisinske, flyfoto, geologisk leting, frakt etc.[7][8]
Antonov An-140 i Yakutia Airlines.
Antonov An-140-100. Russisk Flyvåpen, Russland, 2011
Antonov An-140. Hostomel Flyplass, Ukraina, 2008
HESA produsert og fløyet IrAn-140-100

Spesifikasjoner (An-140 med AI-30 motorer)[rediger | rediger kilde]

Mal:Aircraft specs

  • Crew: 2
  • Capacity: 52 pax / 6,000 kg (13,228 lb) max payload
  • Length: 22.605 m (74 ft 2 in)
  • Wingspan: 24.505 m (80 ft 5 in)
  • Height: 8.225 m (27 ft 0 in)
  • Wing area: 51 m2 (550 sq ft)
  • Empty weight: 12,810 kg (28,241 lb)
  • Max takeoff weight: 19,150 kg (42,219 lb)

  • Maximum zero fuel weight: 17,800 kg (39,242 lb)
  • Maximum landing weight: 19,100 kg (42,108 lb)
  • Fuel capacity: 4,370 kg (9,634 lb)
  • Powerplant: 2 × Motor-Sich AI-30 series 1 turboprop engines, 1,838 kW (2,465 hp) each (licence-built Klimov TV3-117VMA-SBM1)

  • Propellers: 6-bladed Aerosyla Stupino SV-14, 3.6 m (11 ft 10 in) diameter constant-speed fully feathering reversible propellers

Performance

  • Cruise speed: 575 km/h (357 mph, 310 kn) at 7,200–7,500 m (23,622–24,606 ft) max
  • Economical cruise speed: 520 km/h (320 mph; 280 kn) at 7,200–7,500 m (23,622–24,606 ft)
  • Range: 900 km (560 mi, 490 nmi) with 6,000 kg (13,228 lb) payload at econ. cruise
2,100 km (1,300 mi; 1,100 nmi) with 52 pax
3,700 km (2,300 mi; 2,000 nmi) with 33 pax
  • Service ceiling: 7,600 m (24,900 ft)
  • Rate of climb: 6.83 m/s (1,344 ft/min)
  • Power/mass: 0.19194 kW/kg (0.11675 hp/lb)

  • Balanced field length: 1,350 m (4,429 ft)

Avionics Buran weather radar

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Легкий военно-транспортный самолет Ан-140T». Arkivert fra originalen 22. mars 2015. Besøkt 14. mars 2015. 
  2. ^ «An-140T». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 14. mars 2015. 
  3. ^ Karnozov, Vladimir (26. september 2014). «Russia Dumps An-140T Airlifter for Home-Made Ilyushins». AINonline. AIN Publications. Besøkt 14. mars 2015. 
  4. ^ Karnozov, Vladimir (16. september 2014). «Russia Looks To Resurrect Il-114». AINonline. AIN Publications. Besøkt 14. mars 2015. 
  5. ^ «AN-140VIP». Pavel Naumenko. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 25. oktober 2014. 
  6. ^ «AN-140». Arkivert fra originalen 23. januar 2018. Besøkt 3. juli 2015. 
  7. ^ «АN-140-100». Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 26. desember 2014. 
  8. ^ «АН-140-100». Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 26. desember 2014.