Antoine Wiertz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antoine Wiertz
Wiertz selbst bildnis.jpg
FødtAntoine Joseph Wiertz
22. februar 1806
Dinant
Død18. juni 1865 (59 år)
Brussel
Gravlagt Cimetière d'Ixelles
Utdannet ved Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen
Beskjeftigelse Kunstmaler, billedhugger
Nasjonalitet Belgia
Medlem av Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelse Prix de Rome (1832)

Antoine Joseph Wiertz (født 22. februar 1806 i Dinant, Belgia, død 18. juni 1865) var en belgisk maler og billedhugger i epoken som kalles romantikken.

Han ble født i Dinant i en relativt fattig familie, og ble medlem av kunstakademiet i Antwerpen i 1820. På grunn at Pierre-Joseph de Paul de Maibe var Wiertz' beskytter, gav kong William I ham et ettårig stipend fra 1821. Mellom november 1829 og mai 1832, oppholdt han seg i Paris og studerte de gamle mestre i Louvre.

I 1828, tok Wiertz del i Grand Concours, også kjent som Concours de Rome, men kom på annen plass. Han fikk den prestisjefylte Prix de Rome på sitt andre forsøk i 1832, noe som gjorde det mulig for ham å dra til Roma, hvor han var bosatt fra mai 1834 til februar 1837. Da han kom tilbake etablerte han seg i Liège med sin mor.

Under oppholdet i Roma, arbeidet Wiertz med sitt første store verk, Les Grecs et les Troyens se disputant le corps de Patrocle («Grekere og troianere sloss om Patroklos' kropp», fullført i 1836), over et tema lånt fra sang XVII fra Homers Iliaden.