Antennetuner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Automatisk ATU for radioamatør-stasjon. Innsiden av en antennetuner, sett ovenfra.
Et grått frontpanel av en antennetuner med brytere, instrumenter og reguleringshjul og et delvis synlig innmat.
Instrument for SWR måling med kryssende visere på en antennetuner.

En antennetuner eller ATU, (antenna tuning unit) er en enhet som kan kobles mellom en radiosender eller/og radiomottaker og fødelinjen, eller mellom fødelinjen og antennen, for å bedre overføring av antennesignalet eller sendersignalet mellom radio, fødelinje og antenne. Det er viktig at alle tre enheter er tilpasset den samme impedansen siden feil impedanse skaper stående bølger og gir effekttap i overføringen.

En kommunikasjonsradio og fødekabelen har vanligvis en fast impedans som gjelder et stort spekter av frekvenser, men antenner har en bestemt impedans ved resonansfrekvensen og helt andre impedanser ved andre frekvenser. En antennetuner kan omdanne impedansen slik at kommunikasjonsradioen "opplever" at impedansen er riktig for et større frekvensspekter, slik at samme antenne kan benyttes for et spekter av frekvenser. Med slik tilpassing går noe effekt tapt fordi antenner alltid er best på den frekvensen antennen er i resonans med. Antennetunere kan være innbygget i radiostasjoner, eller i antenneforsterkere.


Bredbånds effektforsterkere[rediger | rediger kilde]

For anlegg som krever et bredt frekvensbånd, som lineære effektforsterkere for frekvenser mellom 1 og 30 MHz, kan det benyttes tunere med transformatorviklinger rundt ferritkjerner, som ofte ikke trenger ny justering ved frekvensskifte. Slike tunere kan tilpasse en antenne til en fødelinje, har små muligheter for fininnstilling og kan utvide frekvensspekteret for en vanlig automatisk antennetuner med smalere båndbredde.


Referanser[rediger | rediger kilde]