Anna Sewell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna Sewell
Født30. mars 1820[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Great Yarmouth
Død25. apr. 1878[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (58 år)
Norwich
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
MorMary Wright Sewell[6]
NasjonalitetStorbritannia[7]
GravlagtNorfolk

Førsteutgave av Black Beauty, 1877
Anna Sewell House

Anna Sewell (1820–1878) var en britisk forfatterinne.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Ann Sewell kom fra en hengiven kvekerfamilie.[8] Faren hennes var Isaac Phillip Sewell (1793–1879). Moren, Mary Wright Sewell (1798–1884), var en vellykket forfatter av barnebøker. Hun hadde ett søsken, en yngre bror som het Philip. Barna ble i stor grad utdannet hjemme av sin mor på grunn av mangel på penger til skolegang..[9]

I 1822 mislyktes Isaacs virksomhet, en liten butikk, og familien flyttet til Dalston i London.[9] Livet var vanskelig for familien, og Isaac og Mary sendte ofte Philip og Anna for å bo hos Marys foreldre i Buxton i Norfolk.[10]

I 1832, da hun var tolv, flyttet familien til Stoke Newington og Ann gikk på skolen for første gang.[11]

I en alder av fjorten år sled og brakk hun ankelen og fikk dårlig medisinsk behandling; dette, kombinert med en leddsykdom, gjorde at hun ikke kunne bruke beina og føttene og kunne bare komme seg rundt ved hjelp av hest og kjerre. Hun ble så glad i hester, men la merke til at mange hester ble dårlig behandlet av eierne.

Voksenår[rediger | rediger kilde]

I 1871 ble hun fortalt av en lege at hun bare hadde atten måneder igjen å leve. Hun begynte deretter å skrive sin første og eneste bok, romanen Black Beauty (utkom 1877), som omhandler en hests skjebne. Hesten som var utgangspunktet var sannsynligvis hennes brors vognhest, en svart hoppe ved navn Bess[12] Navnet Black Beauty overtok hun sannsynligvis fra en barnebok av Maria Louisa Charlesworth, Ministering Children, som var utkommet i 1854.[13]

Boken anses å være en av de første engelske romanene som ble skrevet fra et dyrs perspektiv, i dette tilfellet en hest. Hun sa «en spesiell målsetning [med boken] var å fremkalle vennlighet, sympati og en forståelsesfull behandling av hester». Boken kan på mange måter leses som en veiledning til hestehold, stalldrift og human treningspraksis for føll. Den anses å ha hatt en effekt på å redusere grusomhet mot hester; for eksempel var bruken av bæretøyler som var spesielt smertefulle for en hest, en av praksisene som ble fremhevet i romanen som et onde. I årene etter bokens utgivelse falt de til slutt i unåde og bruken svant hen.

Hun levde i ytterligere syv år etter dødsdommen, men var mot slutten så svak at hun bare kunne skrive noen få linjer om gangen, og moren hjalp henne med den rene skrivingen.

Sewell døde bare noen måneder etter at romanen ble publisert og opplevde derfor aldri selv den store suksessen.

I 2003 ble Black Beauty rangert som nummer 58 på BBCs liste over de mest populære britiske bøkene.[14]

Huset hun døde i er blitt til Anna Sewell House.[13]

Romanen blir i dag sett på som en barnebok, men ble opprinnelig skrevet for å oppmuntre folk til å behandle hester med kjærlighet og forståelse.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Black Beauty, his Grooms and Companions: The Autobiography of a Horse. Translated from the Original Equine (1877)
Norske oversettelser
  • Vesle-Svarten : en Hests Levnetsløb fortalt av den selv (Marie Jørstad, Kristiania: Cammermeyer, 1893)
  • Silkesvarten (Ingar Weyer, Oslo: Tveitan, 1973)
  • Silkesvarten (Espen Hagerup, [Oslo]: Gyldendal Tiden, 2001). Forkortet utgave
  • Silkesvarten : en hests selvbiografi (Kurt Narvesen, Transit, 2013)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anna-Sewell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120952424, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 968[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Cameron. «Anna Sewell». www.literarynorfolk.co.uk. Besøkt 22. april 2017. 
  9. ^ a b Guest, Kristen (2011). Black Beauty: His Grooms and Companions: the Autobiography of a Horse. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 978-1-4438-3382-0. 
  10. ^ «Anna Sewell, Black Beauty and Old Catton» (PDF). oldcatton.com. Arkivert fra originalen (PDF) 18. august 2016. Besøkt 22. april 2017. 
  11. ^ The maker of the omnibus by Jack Hodges. s. 85. Sinclair-Stevenson (1992) ISBN 1-85619-211-3.
  12. ^ Materialien bei penguinreaders.com (PDF-Datei; 413 kB)
  13. ^ a b Biographie auf oldcatton.com[død lenke] (PDF-Datei; 491 kB)
  14. ^ «BBC - The Big Read - Top 100 Books». www.bbc.co.uk. Besøkt 28. november 2015.