Ane Madam

«Ane Madam» er en halesjanti, som ble brukt når seilene skulle heises. Sjantimannen sang verselinjene, og alle stemte i refrenget mens de halte i taktfaste rykk. Sjantiene hadde ofte engelsk refreng – dette er en av de få som har norsk. Sjantien om Ane Madam er fra Diderik Brochmanns samlinger, men har ukjent forfatter.

Teksten

1.Ane Madam var en vakker småtøs
Å hå Ane Madam
Ane Madam hadd en unge på løs
Å hå Ane Madam.

2.Kom nå sjømann ta ditt hvite seil,
kom heis nå ditt bramseil og så din røyl.

3.Men først en tur ut i Sandvigen
for der å hilse farvel til piken.

4.Til madam Felle underveis vi stakk inn
for der steds å oppfriske litt våres sinn.

5.Men madammen stengte døren med stikker og strå
at ingen sjømanner der skulle gå.

6.Men så sprang der opp en nordvestlig vind
så døren sprang opp og sjømannen tred inn.

7.Se vinden den frisker jo opp i fra nord
kom skynd dokker gutter vi må om bord.

8.Vår los for lengst kommer er alt ombord
hør nøye hver mann etter losens ord.

9.Og når vi har hevet de ankrene inn
vi seiler ut byfjorden for en god vind.

10.Så reiste vi råen på høyen mast
hør etter styrmannen roper: Sett fast.

11.Nei enda så er vi en tomme igjen
nå fór visst den råen til himmelen.

Kilder

• Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007