Amir Kabir
| Amir Kabir امیرکبیر Mirza Taghi Khan Farahani (persisk: میرزا تقیخان فراهانی) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. januar 1807 Hazaveh | ||
| Død | 10. januar 1852 (45 år gammel) Kashan | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat  | ||
| Ektefelle | Ezzat ed-Dowleh | ||
| Søsken | Mirza Hassan Khan | ||
| Parti | Partiløs politiker | ||
| Nasjonalitet | Iran | ||
| statsminister av Perserriket | |||
| 12. mai 1848–13. november 1851 | |||
| Regjering | Naser ad-Din Shah Qajar | ||
| Etterfølger | Haji Mirza Aqasi | ||
Amir Kabir (persisk: امیرکبیر) (9. januar 1807 – 10. january 1852, født som Mirza Taghi Khan Farahani (persisk: میرزا تقیخان فراهانی)), var en statsmann og statsminister under Naser al-Din Shah i det 19. århundre under Qajar-dynastiet i Iran. Hans innflytelsesrike rolle, preget av omfattende reformer og diplomatiske initiativer, har satt varige spor i Irans historie.[1]
Tidlig liv og veien til makten[rediger | rediger kilde]
Amir Kabir steg fram i løpet av en turbulent periode i Iran. Født i 1807, tjenestegjorde han først som hoffmann før han fanget oppmerksomheten til Naser al-Din Shah. Med Shahens støtte klatret han raskt i rangene og ble til slutt statsminister i 1848. [2]
Interne reformasjon[rediger | rediger kilde]
En av Amir Kabirs mest betydningsfulle arver ligger i hans interne reformer. Inspirert av europeiske modeller ønsket han å modernisere Irans administrative, økonomiske og utdanningssystemer. Amir Kabir gjennomførte en omstrukturering av administrasjonen, opprettet nye ministerier og gjorde regjeringsfunksjonene mer rasjonelle.
Han tok betydelige skritt for å styrke utdanningen ved å etablere Dār ul-Funun i 1851,[3] Irans første moderne universitet. Denne institusjonen hadde som mål å tilby både vitenskapelig og teknisk utdanning, og markerte en avvik fra tradisjonell religiøs læring.[4]
Vennlig tilnærming til minoriteter[rediger | rediger kilde]
Amir Kabir viste en vennlig holdning overfor Irans ikke-muslimske minoriteter, drevet av en strategisk visjon for å styrke staten. Ved å lære av europeisk innblanding i osmanske anliggender, ønsket han å eliminere mulige misnøye som kunne invitere til utenlandsk innblanding. Han fritok prester fra skatt, støttet kristne skoler og fremmet et positivt forhold til zoroastriske samfunn.[5]
Utenrikspolitikk: negativ likevekt[rediger | rediger kilde]
Amir Kabirs utenrikspolitikk var innovativ og understreket en "negativ likevekt" ved å unngå overdreven innrømmelser til enten Storbritannia eller Russland. Han ønsket å avslutte russisk innflytelse i Kaspihavet og begrense britisk kontroll i Persiabukten. For å motvirke eksternt press samarbeidet han med makter som Østerrike og USA og etablerte en motspionasjeorganisasjon. [6]
Undertrykkelse av Bábís[rediger | rediger kilde]
Midt i moderniseringsinnsatsene møtte Amir Kabir interne utfordringer fra Bábí-bevegelsen, som ble ansett som en trussel av det klerikale etablissementet. Han undertrykte Bábí-tilhengerne, noe som førte til konfrontasjoner og massehenrettelser. Henrettelsen av The Báb i 1850 markerte en betydelig hendelse og reflekterte en konflikt mellom Amir Kabirs autoritære reformer og Bábí-bevegelsens ønske om religiøs fornyelse.[7]
Undergangen til Mirza Taqi Khan Amir Kabir[rediger | rediger kilde]
Den 11. november 1851 avsatte Nasir al-Din Shah , den 20 år gamle herskeren av Qajar-dynastiet i Iran, sin verge og svoger Mirza Taqi Khan Farahani, bedre kjent som Amir Kabir, fra stillingen som statsminister. Han tillot imidlertid at Amir Kabir fortsette som øverstkommanderende for hæren. "Siden embetet som storkansler involverer for mye arbeid," skrev shahen til Amir Kabir, "og byrden ved en slik oppgave var tung for deg, har vi fritatt deg fra denne plikten. Du må fortsette som øverstkommanderende med full tillit." Bare to måneder senere, den 10. januar 1852, ble Amir Kabir hemmelig henrettet i badehuset til den kongelige hagen Fin nær Kashan, hvor han hadde tilbrakt de siste dagene av sitt eksil.[8]
Arv og innvirkning[rediger | rediger kilde]
Amir Kabirs arv er kompleks. Mens hans moderniseringsinnsatser la grunnlaget for endringer, hadde hans autoritære metoder og undertrykkelse av uenighet, spesielt mot Bábís, dype konsekvenser. Den utilsiktede styrkingen av det klerikale maktsenteret etter konflikten med Bábís formet Irans retning i mange tiår.
Amir Kabirs liv forblir et avgjørende kapittel i iransk historie, og det illustrerer utfordringene og kompleksitetene ved å navigere mellom tradisjon og modernitet i en transformasjonsperiode.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Irans historie: Mirza Taqi Khan, Amir Kabir, https://iranchamber.com/history/amir_kabir/amir_kabir.php
- ^ امیر کبیر و ایران - فریدون آدمیت شابک ۹۷۸-۹۶۴-۴۸۷-۰۳۰-۹ صفحه ۱۹۴ تا ۱۹۷(Amir Kabir og Iran - Fereydon Admit Shabak 978-964-487-030-9 side 194 til 197)
- ^ https://www.jadidonline.com/stry/22092008/frnk/darolfonoon
- ^ Other of Amīr Kabīr’s early reforms related to military affairs, an area, like finance, in which he had acquired considerable experience while in Azerbaijan, https://iranicaonline.org/articles/amir-e-kabir-mirza-taqi-khan
- ^ https://iranicaonline.org/articles/amir-e-kabir-mirza-taqi-khan
- ^ The foreign policy of Amīr Kabīr was as strikingly innovative as his internal policies. He has been credited with originating the policy of “negative equilibrium,” i.e., …, https://iranicaonline.org/articles/amir-e-kabir-mirza-taqi-khan
- ^ https://iranicaonline.org/articles/martyrs-babi-babi
- ^ https://www.cambridge.org/core/journals/international-journal-of-middle-east-studies/article/abs/downfall-of-mirza-taqi-khan-amir-kabir-and-the-problem-of-ministerial-authority-in-qajar-iran/E6C4E18B7D0089B1BB80807B750DDD10
- ^ https://iranicaonline.org/articles/amir-e-kabir-mirza-taqi-khan