Algoritmehandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Algoritmehandel[1], også kjent som robothandel, dataprogrammert handel, algoritmebasert handel, er bruken av EDB-maskiner for å bestille aksjer og andre verdipapirer, der programvarens innstillinger dikterer omstendighetene som må være til stede for at en bestilling skal utføres. Innstillingene kan være (på) tall som refererer til tid, pris, eller antall. Når en matematisk algoritme (som blir kjørt av datamaskiner) gir beskjed, så blir bestillingen levert elektronisk, uten at mennesker har tatt avgjørelser etter at programvaren har blitt stilt inn.

Programvaren kalles populært for en aksjerobot.

Flere typer algoritmehandel baserer seg på å overført informasjon mellom børser så raskt som mulig. Innen såkalt høyhastighetshandel har det vært en rivende utvikling. Store beløp er benyttet til å legge fiberoptiske kabler mellom finasentere så rett som mulig. Desto rettere kabelen går desto mindre blir avstanden og desto raskere kan lysignaler gjennom fiberoptiske kabler nå fra ett finanssentrum til et annet. Det har også blitt gjort store investeringer i mikrobølge tårn som sender mikrobølgesignaler gjennom luft. Nettværk av laser kanoner som sender singlaer fra mast til mast er også bygd ut mellom børser.

Feilprogrammering[rediger | rediger kilde]

2,7 milliarder kroner ble tapt da datamaskinene til Knight Capital Group «løp løpsk» etter feilprogrammering i meglerfirmaets programvare.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://mobil.dn.no/article2337151.ece?REF=dispatched