Al-Mustansir (Bagdad)
| Al-Mustansir | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. feb. 1192 Bagdad | ||
| Død | 5. des. 1242 (50 år) Bagdad | ||
| Beskjeftigelse | Kalif | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Hajir Schāhān | ||
| Far | Az-Zahir | ||
| Søsken | Al-Mustansir II of Cairo | ||
| Barn | Al-Musta'sim | ||
| Nasjonalitet | Abbasidene | ||
Al-Mustansir (arabisk: أبو جعفر المنصور بن محمد الظاهر المسنتصر بالله, Abū Ǧaʿfar al-Manṣūr ibn Muḥammad aẓ-Ẓāhir al-Mustanṣir bi-’llāh; født 1192; død 5. desember 1242) var i perioden 1226–1242 den trettisjette av abbasidenes 37 kalifer. Han ble regnet som en handlekraftig, from og rettferdig hersker. Hans regjeringstid ble ellers preget av forsvarskrig mot ytre fiender.
Kalif
[rediger | rediger kilde]Abū Ǧaʿfar al-Manṣūr ibn Muḥammad aẓ-Ẓāhir al-Mustanṣir bi-’llāh etterfulgte sin far, kalif az-Zahir (1225–1226).
I 1227 grunnla han i Bagdad en madrasa, en teologisk høyskole som i dag er en del av Al-Mustansiriyya-universitetet. Ved den opprinnelige madrasaen ble det undervist i de fire sunnittiske rettsskolene (madhhab): den shafiittiske, den hanbalittiske, den hanafittiske og den malikittiske[1]. Dessuten ble det undervist i blant annet medisin, matematikk, litteratur og grammatikk. Det opprinnelige skolebygget ved floden Tigris' venstre bredd skulle overleve den mongolske invasjonen av Bagdad, og er blitt restaurert.
Tidlig i sin regjeringsperiode sendte Al-Mustansir ut al-Hasan ibn Muhammad as-Saghānī, en hadithlærd av den hanafittiske skole, til India.
Politisk var situasjonen i kalifatet til å begynne med særlig preget av trusselen fra khworezmerne under sultan Jalal ad-Dins lederskap. Etter al-Dins død i 1231 var det den mongolske invasjonen i Iran som representerte den største trusselen. Han forberedte seg så godt han kunne.
Da emir Gökböri av Erbil døde uten arvinger i 1233, hadde han testamentert sitt emirat til kalif al-Mustansir, som så inntok Erbil.[2]
Samtidig bestrebet al-Mustansir seg om å ha gode forbindelser til ayyubidene i Egypt og til rum-seldsjukkene i Anatolia, men det kom ikke i stand noen aktiv allianse med noen av dem mot mongolene.
Etter at mongolene hadde erobret deler av det nordlige Irak, angrep de Bagdad i 1237. Dette angrepet klarte abbasidene imidlertid å avverge. Men i 1238 led al-Mustansirs hær et alvorlig nederlag mot mongolene. Men mongolene trakk seg likevel tilbake inn i Iran; Bagdad var for sterkt befestet til at de da kunne fortsette videre.
I al-Mustansirs senere regjeringsår prioriterte han fremfor alt å ruste opp hæren og styrke forsvarsverkene rundt Bagdad.
Etter al-Mustansirs død den 5. desember 1242 ble al-Mustasim (1242–1258) den siste abbasidekalifen i Bagdad.
Tusen og en natt
[rediger | rediger kilde]Kalif al-Mustansir blir omtalt i eventyrsamlingen Tusen og en natt.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- William Muir: The Caliphate: Its Rise, Decline, and Fall.
- Al-Maqrizi: Al Selouk Leme'refatt Dewall al-Melouk, Dar al-kotob, 1997.