Aktivt eierfond
Fletting: Det er foreslått at Secondary private equity blir flettet inn i denne artikkelen eller seksjonen. (Diskusjon). |
Et aktivt eierfond, på engelsk private equity-selskap, er en type fond og investeringsselskap som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs. Aktive eierfond er tradisjonelt direkte involvert i bedriftenes utvikling.
Typer investeringer
[rediger | rediger kilde]Aktive eierfond deles ofte i tre hovedgrupper som er relatert til den investeringsfasen fondene går inn i: såkornfond, venturefond og oppkjøpsfond (også kalt buyout-fond).
Såkorn
[rediger | rediger kilde]Såkornfond går inn i en svært tidlig fase i teknologibedrifter, gjerne før bedriften har omsetningen eller før det er klart om teknologien vil fungere. Såkornfond er således den investeringsformen med høyest risiko. Såkornfond utgjør en liten andel av PE-markedet, og er ofte regionalt betinget.
Venture
[rediger | rediger kilde]Venturefond investerer i umodne bedrifter som er i etableringsfasen eller i en utvidelse fase. I tillegg til kapital, tilfører fondene bransjekunnskap, nettverk og strategisk rådgivning gjennom aktivt eierskap i bedriftene. Ventureselskapene bidrar til å utvikle selskapet til et modent selskap med god inntjening.
Entreprenører utvikler ofte produkter og ideer som krever kapital i utviklingsfasen. Nye selskaper har som regel ikke nok egenkapital til å finansiere prosjektet selv og trenger finansiering. Forårsaket av risikoen involvert med slike investeringer krever investorene høy avkastning og får som regel aksjekapital i selskapet som kompensasjon. Slik kapitalinvestering kan også bli kalt risikokapital[1]
Oppkjøp
[rediger | rediger kilde]Oppkjøpsfond (buyout-fond) investerer i mer modne bedrifter i vekst og/eller i omstillingsprosesser, og kjøper seg tradisjonelt en majoritetsandel av selskapet. Oppkjøpet skjer oftest i form av såkalt leveraged buyout (LBO), dvs. oppkjøp som har en stor andel av lånefinansiering. Ofte har oppkjøpsfond med seg ledelsen og/eller ansatte i bedriften, profesjonelle omstillingsledere og andre virksomheter som investeringspartnere. Avhengig av partnertypen kan oppkjøp klassifiseres som management buyout (MBO), employee buyout (EBO), management buyin-buyout (BIMBO ), eller institutional buyout (IBO).
Oppkjøpsfond står for den største andelen av PE-markedet i Norge og internasjonalt.
Indirekte eierfond
[rediger | rediger kilde]Et fond-i-fond (FiF) er et fond som investerer i en portefølje av andre fond, fremfor direkte i enkeltaksjer eller obligasjoner.[2]
Indirekte eierfond av type primary fond investerer i andre etablerte aktive eierfond, før fondene starter sin investeringsperiode. Nøkkel-tjenesten slike aktører tilbyr er å sette sammen en egnet portefølje av fond for sine investorer.
Secondary fond (også kjent som secondary indirect private equity) kjøper hele aktive eierfond eller andeler i allerede etablerte fond, eller en portefølje av direkteinvesteringer.
En ulempe med fond-i-fond er at det vil kunne påløpe et nytt lag av administrasjonskostnad, i forhold til å investere i et fond som kun gjør direkteinvesteringer i operative selskaper. Desto flere "lag" det er, at fondet har investert i fond, som igjen har investert i fond, desto flere lav av administrasjonskostnader vil påløpe. Dette vil gå på bekostning av fonds-investorens avkastning. Det bør altså foreligge gode grunner til å bygge fond-i-fond strukturer med mange lag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kleivset, Christoffer (5. mai 2021). «risikokapital». Store norske leksikon. Besøkt 22. juli 2021.
- ^ Fondshåndboken. Besøkt 27. februar 2026.