Aksel Andreassens Bilruter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aksel Andreassens Bilruter var et rutebilselskap på Andenes, Andøya i Nordland. Grunnleggeren Aksel Andreassen (1900-1983) begynte transport med hest og vogn, men i fikk første bil i 1924. Aksel Andreassen var leder for selskapet helt til det i 1971 gikk inn i Andøy Trafikklag AS i 1971. Selskapets hovedrute var i alle år ruta Andenes - Risøyhamn (52 km). Det var det korrespondanse med Hurtigruten og kystgodsrutene.[1]

Oppstartfasen[rediger | rediger kilde]

Andreassen fikk første bil, en T-Ford i 1924. Året etter fikk han en lastebil som han brukte til transport av fersk fisk til Risøyhamn for videretransport med Hurtigruten. I 1930 kjøpte han første personbuss, og det ble raskt flere busser og lastebiler. Veistrekningen Andenes - Risøyhamn kunne være problematisk vinterstid. i det lave terenget ble veien lett uframkommelig pga. mye vind og snø. Trafikken utviklet seg likevel, og alt før krigen hadde Andreassen en stab på 12 sjåfører[2]

Utviklingen etter 2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

1. januar 1947 ble bedriften Aksel Andreassens Bilruter etablert, men fremdeles som personlig firma.

Aksel Andreassens Bilruter var første rutebilbedrift som fikk inngått avtale om samtrafikk med hurtigrutene og kystgodsrutene.

I 1964 ble det åpnet sivile flyruter på Andenes flyplass. Andenes ble dermed et viktig knutepunkt for regionen. Med dette ble det mye mer persontrafikk på bussene til Risøyhamn, og med korrespondanse videre til Sortland og Stokmarknes, med rutene til Vesterålens Trafikklag. Med dette ble det også korrespondanse videre sørover til Fauske og Bodø, men korrespondanse med nattogene på Nordlandsbanen.

På 1950- og 1960-tallet ble grunnskolen utbygd og sentralisert, og skolebarnkjøring ble etter hvert en stor aktivitet.

Utover 1960-tallet endret trafikkmønsteret seg en del. Trafikken til og fra hurtigrutene på Risøyhamn gikk tilbake. Mer av persontrafikken gikk på vei og med fly, og godstrafikken utviklet seg til langtransport med godsbiler og vogntog.

Aktiviteten i selskapet ble større, og med en arbeidsstokk på 50 personer var Aksel Andreassens Bilruter kommunens største arbeidsplass.

Sluttfasen[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet endret trafikken seg og det ble behov for mer samordning. Det gikk også mot større selskaper. I 1966 overtok Aksel Andreassens Bilruter rutene som Alferd Madsen hadde drevet på strekningen Bleik - Andenes fra 1920-tallet. Men overtakelsen fulgte også Madsens tre busser.

Det ble mye vekst i denne trafikken etter at Andøy Trafikklag ble etablert og tok over trafikken fra 1971.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Erling Svanberg: Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andøyposten 5. februar 2011
  2. ^ Svanberg, 1990

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]