Adirondack statspark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over delstaten New York med Adirondack statspark i grønt
Innsjøen Long Pond

Adirondack statspark (Adirondack Park) er et verna område i den nordøstlige delen av delstaten New York i USA. Det er det største området på lista over landets nasjonale historiske landemerker (National Historic Landmarks), og det er også et av de største områdene i USA som har vern på delstatlig nivå.

Parken omfatter rundt 24 700 kvadratkilometer (litt mindre enn Oppland fylke). Noe over halvparten er privateid, resten eies av delstatens skogvesen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Parken, som avgrenses av den såkalte «blå linja» (the Blue Line), omfatter Adirondack-fjella og store områder rundt disse. Heile Hamilton og Essex fylker ligger i parken, likeså store deler av Clinton, Franklin, Fulton, Herkimer, St. Lawrence og Warren fylker og mindre deler av Lewis, Oneida, Saratoga og Washington fylker. (Byene Altona og Dannemora i Clinton ligger innafor den blå linja, men omfattes ikke av parkens regelverk. Dette skyldes store fengselsanlegg i byene.)

Rundt 4000 kvadratkilometer er klassifisert som «villmark» (wilderness), mens resten stort sett betegnes som «villskog» (wild forest), som har mindre strengt vern. Rundt én prosent er tettbebyggelse.

Byer[rediger | rediger kilde]

Den mest kjente byen i parken er nok Lake Placid (innbyggertall 2638 i 2000), som har vært sete for vinter-OL to ganger, i 1932 og i 1980. Blant andre byer og tettsteder kan nevnes (sted for fylkesadministrasjon merka ¤):

  • Au Sable, Clinton (3015)
  • Bellmont, Franklin (1423)
  • Black Brook, Clinton (inkl. AuSable Forks) (1660)
  • Bolton, Warren (2117)
  • Brighton, Franklin (1682)
  • Broadalbin, Fulton (5066)
  • Caroga, Fulton (1407)
  • Chester, Warren (3614)
  • Chesterfield, Essex (2409)
  • Colton, St. Lawrence (1453)
  • Corinth, Saratoga (5985)
  • Crown Point, Essex (2119)
  • Edinburg, Saratoga (1384)
  • Elizabethtown, Essex (1315)
  • Ellenburg, Clinton (1812)
  • Ephratah, Fulton (1693)
  • Fine, St. Lawrence (1622)
  • Forestport, Oneida (1692)
  • Fort Ann, Washington (6417)
  • Franklin, Franklin (1197)
  • Greig, Lewis (1365)
  • Hadley, Saratoga (1971)
  • Harrietstown, Franklin (5575)
  • Hopkinton, St. Lawrence (1020)
  • Horicon, Warren (1479)
  • Indian Lake, Hamilton (1471)
  • Jay, Essex (2306)
  • Johnsburg, Warren (2450)
  • Keene, Essex (1063)
  • Keeseville, Essex og Clinton (1850)
  • Lake George, Warren (3578)
  • Lake Luzerne, Warren (3219)
  • Lake Pleasant, Hamilton ¤ (876)
  • Lewis, Essex (1200)
  • Lyonsdale, Lewis (1273)
  • Moriah, Essex (4879)
  • North Elba, Essex ¤ (8661)
  • Northhampton, Fulton (2760)
  • Northville, Fulton (1139)
  • Oppenheim, Fulton (1774)
  • Parishville, St. Lawrence (2049)
  • Port Henry, Essex (1152)
  • Providence, Saratoga (1841)
  • Queensbury, Warren ¤ (25 441)
  • Russia, Herkimer (2487)
  • Saranac, Clinton (4165)
  • Saranac Lake, Essex og Franklin (5041)
  • Schroon, Essex (1759)
  • St. Armand, Essex (1321)
  • Thurman, Warren (1199)
  • Ticonderoga, Essex (5167)
  • Tupper Lake, Franklin (3935)
  • Warrensburg, Warren (4255)
  • Watson, Lewis (1987)
  • Waverly, Franklin (1118)
  • Webb, Herkimer (1912)
  • Westport, Essex (1362)
  • Willsboro, Essex (1903)

Tallet i parentes er folketallet i kommunen ved folketellinga i 2000. Noen kommuner ligger bare delvis inne i parken, og det er da gjerne med grisgrendte strøk, slik at folketallet kan være misvisende.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fram til et stykke ut på 1700-tallet var området en del av det tradisjonelle territoriet til mohawk-indianerne. På slutten av århundret blei enorme arealer overført dels til private selskaper, dels til det offentlige ved en rekke tvilsomme avtaler. (Noen av disse avtalene er i dag emne for rettstvister.)[1]

I 1864 gav George Perkins Marsh ut boka Man and Nature. Her argumenterte han for at avskoging kunne føre til forørkning, og at det burde iverksettes vernetiltak for USAs skoger. I 1870 hevda Verplanck Colvin i en rapport til delstaten at vern av Adirondack var nødvendig for å sikre tilstrekkelig vannføring i den økonomisk viktige Eriekanalen.

I 1885 vedtok delstatsmyndighetene at Adirondack-området og Catskill-området (lenger sør) skulle bevares, og at de offentlige arealene ikke skulle kunne selges eller leies ut. Statsparken blei formelt oppretta i 1892, og ved ei endring i delstatens grunnlov i 1894 blei vernet gjort «for evig tid». I 1963 blei den gitt status som nasjonalt historisk landemerke.

De offentlige eide delene av parken har stadig økt, dels ved kjøp, dels ved donasjoner. Men ettersom størrelsen på parken også har økt, er forholdet offentlig/privat ganske stabilt. I 1900 var parken på 11 300 kvadratkilometer, hvorav 43 prosent i offentlig eie. I 2000 var størrelsen 24 000 kvadratkilometer, hvorav 40 prosent offentlig. I samme tidsrom har antallet fastboende i parkområdet økt fra rundt 100 000 til rundt 130 000.

Parken i dag[rediger | rediger kilde]

Adirondack statspark omfatter mer enn 3000 innsjøer og over 48 000 km elver og bekker. I underkant av 1 prosent av arealet kan regnes som tettbebyggelse.[2] Parkområdet har ei fastboende befolkning på rundt 130 000. I tillegg kommer omkring 200 000 som bor der deler av året. Likevel er mange områder langt unna både bosetninger og kjørbar veg.

The New York State Department of Environmental Conservation (Delstatens kontor for miljøbevaring) har overordna ansvar for den offentlig eide delen av parken. I 1971 blei Adirondack Park Agency oppretta. Det ivaretar behovet for langsiktige planer, herunder kontakten og kontrollen med de private landeierene. Kombinasjonen av privat og offentlig eierskap i så stor målestokk (både geografisk og i tid) er studert av mange og forsøkt overført flere steder nasjonalt og internasjonalt.

Parken utgjør USAs største turområde med sine om lag 3200 km turstier. Årlig turistbesøk til parkområdet anslås til mellom 7 og 10 millioner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «A land deal is struck. Ignoring Constitution, NY pressures Onondagas to sell territory»; publisert 9. august 2000, besøkt 24. august 2009
  2. ^ Arealstatistikk fra mars 2009; besøkt 28. august 2009