Adam og Eva (vise)

«Adam og Eva» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Det ble nedtegnet av Nikolai Astrup, og brukt i «Den røde store viseboka».

Teksten

1.Først skapte Gud verden, så skapte han lys,
så skapte Gud Adam og alle andre dyr,
og allting som på jorden monne være.

2.Så lagde Gud Adam i søvnen søt
så tok han et tibbein utav hans side rød,
og lade utav Adam en kvinne.

3.Da Adam han våknet ut av søvnen så søt
da sto der en kvinne så deilig og så rød,
den deiligste som på jorden monne være.

4.Og Adam klappet Eva på melkehviten kinn
Kom lader oss spasere i Urtegården inn,
de roser og de liljer at beskue.

5.Og slangen han slengte seg opp i et tre
og den liste kvinne var heller ikke sen
grep eplet som til jorden monn falle.

6.Og Eva tok eplet og bet der ut av
ga så sin mann Adam han gjorde like så
og derfor er vi syndere alle.

7.Og Herren spaserte i Urtegården inn
Du Adam, du Adam du syndefulle mann
hvi står du der så sorrig og elendig.

8.Og Adam svarede med grædende Røst:
Den kvinne du ga meg så skulle være mig til trøst
hun er bleven mig til sorrig og elende.

9.Så lagde Gud slangen ut i det første bånd
på buken skal du krype og slenge deg omkring
og av støvet skal du søke deg din føde.

10.Så lagde Gud Adam ut i det andre bånd
ditt korn skal du skjære og binde det i bånd
ditt brød skal du ete med stor møye.

11.Så lagde Gud Eva ut i det tredje bånd
ditt barn skal du føde i stor smerte og står vånd
og sette så ditt liv ut i fare.

12.Og nu er visen slutt for Adam han er død
og Eva hun er borte hun lever ikke mer,
og derfor er vi syndere alle.

Kilder

• «Den røde store viseboka», Cappelen 2003