Ad limina apostolorum
Ad limina apostolorum (latin: «til terskelen») er en betegnelse på de katolske biskopenes regelmessige, offisielle besøk hos paven. Navnet er en forkortelse for «til apostlenes terskel».
Det har variert hvor ofte man har krevd at biskopene skal besøke Vatikanet. For tiden kreves det et besøk ad limina hvert femte år. Det involverer alltid et besøk ved Peters grav i Peterskirken og en privat audiens hos paven, og normalt er det også lagt inn samtaler med avdelinger i Den romerske kurie.
Da det er flere tusen biskoper må dette organiseres grundig, et arbeid som er lagt til et kontor under Kongregasjonen for biskopene.
Historie[rediger | rediger kilde]
Disse obligatoriske reisene av biskopene til Roma er attestert allerede fra 400-tallet.
Siden 1100-tallet ble disse besøkene stadig mer regulert. Opprinnelig var lederne for kirkeprovinsene, metropolitaner eller erkebiskoper, forpliktet til å foreta dem, men senere gjendt det alle biskoper.
Etter Tridentinerkonsilet utstedte pave Sixtus V den apostoliske konstitusjon Romanus Pontifex i 1585, som regulerte forpliktelsen. Årsaken var et forsøk på å få mer kontroll over biskopene. Innholdet i besøket ble bestemt: Besøk til venerasjon ved apostlenes graver, møte med paven og en rapport om tilstanden til det respektive bispedømmet Men før 1800 reiste ingen tysk fyrstebiskop regelmessig til Roma. For hvorfor skulle vel høyadel måtte foreta en pilegrimsreise til Roma til paven, en mellomrangert fyrste?[1]
Gjeldende prosess[rediger | rediger kilde]
Den foreskrevne rutine omfatter messefeiringer ved apostlenes graver i Peterskirken og i kirken St. Paul utenfor murene, og vanligvis også i de to andre pavelige basilikaer i Roma (Santa Maria Maggiore og San Giovanni in Laterano).
Besøket fungerer som en utveksling mellom de lokale kirkene og ledelsen i verdenskirken. Bispedømmebiskopene er vanligvis ledsaget av sine hjelpebiskoper. Det sentrale er en ikke-offentlig samtale mellom biskopene og paven. Hvis paven holder en tale, blir den noen ganger publisert. Som forberedelse avgir de enkelte bispedømmer en femårsrapport om situasjonen i det respektive bispedømme knyttet til sosiale anliggender, liturgi, utdannelseg, kommunikasjon og økonomisk situasjon. I dag skal rapporten sendes til Roma i skriftlig form senest seks til tre måneder før besøket, slik at den romerske kurie har mulighet til å forberede passende utvekslinger og taler.
Under besøket vil biskopene også holde diskusjoner i Vatikanets forskjellige dikasterier.[2]
I gjennomsnitt kommer rundt 500 biskoper til Roma hvert år for et ad limina-besøk, og det er ikke uvanlig at flere biskoper fra en region går sammen.
På grunn av ulike omstendigheter - sist som et resultat av COVID-19-pandemien - kan intervallet mellom ad limina-besøk også øke eller reduseres.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Cárcel Ortí, María Milagros; Cárcel Ortí, Vicente (1990). Historia, Derecho y Diplomática de la visita "ad limina" (Spanish). Valencia: Conselleria de Cultura, Educació i Ciència. ISBN 978-84-7890-086-2.
- Ricciardi Celsi, Francesco (2005). Le relationes ad limina: aspetti della esperienza storica di un istituto canonico (Italian). Torino: G. Giappichelli. ISBN 978-88-348-5558-4.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hubert Wolf: «Der Papst nimmt Sydonalität nicht ernst», i Publik Forum Nr. 22 2022, s. 38 f
- ^ Severina Bartonitschek, Anna Mertens (13. november 2022). «Warum besuchen Deutschlands Bischöfe den Papst?» (tysk). Besøkt 13. november 2022.