Abbetall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Abbetall (også kjent som V-tall eller konstringens) av et gjennomsiktig materiale, er et mål på materialets optiske dispersjon (variasjonen av brytningsindeks med bølgelengde) i forhold til brytningsindeksen. Størrelsen ble definert av Ernst Abbe (1840–1905).

Abbetallet V av et materiale er definert som

der nD, nF og nC er brytningsindeksene til materialet ved bølgelengden for Fraunhofer D-, F- og C- spektrallinjene (henholdsvis 589.2 nm, 486.1 nm og 656.3 nm). Materiale med lav dispersjon (lav kromatisk aberrasjon) har en høy verdi for V.[1]

Abbetallet blir brukt til å klassifisere glass og annet gjennomsiktig materiale. Polykarbonatplast har et abbetall omkring 30, flintglass har et abbetall mellom 20 og 55. Kronglass har abbetall omkring 60, med fluor-kronglass opp til 85. Jo høyere abbetallet er, desto mindre er fargespredningen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Aamelfot, Hans (1993). Optikk. Vollen: Tell forlag. s. 234–235. ISBN 8275220181.  [e-bok fra bokhylla.no]