Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted
| Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted | |||
|---|---|---|---|
 Et postkort med bilde av Aadals Brug. Bildet er tatt i 1910 av Carl Normann. | |||
| Etablert | 1842 | ||
| Opphørt | 1928 | ||
| Antall ansatte | 160 | ||
Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Værksted var ei industribedrift som var operativ fra omkring 1840 til 1928 og som lå ved Svartelva omkring 15 kilometer fra Hamar. I 1928 brant stedet ned, og det er bare to bygninger som fortsatt eksisterer.[1]
I nærheten lå Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk, og disse to industriene dannet grunnlaget for det som ble Hedmark fylkes fjerde største tettsted - etter Hamar, Elverum og Kongsvinger.[2]
Bedriftas begynnelse[rediger | rediger kilde]
Opphavet til fabrikken var ei ljåsmie som ble oppført i 1830 av Ole Tranberg.[3] Denne smia sammen med ei spikersmie utgjorde Svartelvbruket. I 1841 fikk smiene nye eiere, og navnet ble endret til Aadals Brug etter gården Aadalen.[4]
Industrien utvikles og utvides[rediger | rediger kilde]
Stedet og drifta ble utviklet og utvidet, og det kom på plass mekanisk verksted og i 1852 også et valseverk. Verkstedet og valseverket brant ned våren 1853, men disse ble kort tid etter bygget opp igjen i større skala enn før.[3]
I 1871 tok produksjonen skikkelig til, og det ble laget blant annet landbruksmaskiner og støpegods. Aadals Brug Arbeidersamfund ble stiftet i 1871, og tettstedet fikk også sitt eget skole- og fattigvesen i 1878.[3]
Litt senere, på slutten av 1890-tallet, ble Klevfos Cellulose- og Papirfabrikk anlagt rett i nærheten av fabrikken. Aadals Brug leverte det meste av maskiner og apparater som Klevfos hadde behov for.[3]
Den siste tida[rediger | rediger kilde]
1920-årene var et vanskelig tiår for norsk industri, og det var kamp om bestillingene.
Den 3. desember 1928 brant fabrikkområdet ned og ble ikke bygget opp igjen. Virksomheten ble overført til Hamar Jernstøperi og A/S Jøtul. Hit ble den verdifulle modellsamlinga overført så vel som konstruksjonssamlinga, protokoller fra ingeniørkontoret og gjenværende råmaterialer.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede (1908) Forlaget Norge: Kristiania.
- Krogsrud, Åse (2003) Det var en gang et industrisamfunn... Aadals Brug. Norske Sivilingeniørers Forening: Oslo