3D ultralyd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

3D ultralyd (også kjent som 4D ultralyd) er en medisinsk ultralyd-teknologi som benyttes til fosterundersøkelser og gynekologiske undersøkelser. Denne teknologien er bygget inn i såkalte 3D ultralyd-apparat.

( "3D" er en forkortelse av uttrykket "3-dimensjonal" . )

Utviklingen/utbredelse av 3D-ultralyd[rediger | rediger kilde]

3D-ultralyd ble først utviklet ved Duke University i 1987. (2D ultralyd har vært anvendt siden 60-tallet. )

I 1989 kom det første kommersielle 3D ultralydapparat, Combison 330. Dette apparatet var laget i Zipf, Østerrike, av firmaet Kretztechnik. Allerede i 1993 hadde Kretztechnik introdusert sin 2. generasjons 3D-scanner, Voluson 530D.[1] Probeteknikken som ble brukt av Kretztechnik for å ta opp 3D-bilder ble beskrevet i European Journal of Ultrasound i 1994, "3D ultrasound- the Kretztechnik Voluson approach". I årene 1996-2001 var Kretztechnik underlagt Medison, men ble oppkjøpt av General Electric i 2001. Siden da har fabrikken i Zipf fortsatt å produsere nye generasjoner av 3D-ultralydapparater, samt videreutviklet probeteknologien sin. Idag er maskinene fra Kretztechnik: Voluson 730 og E8 velkjent på de fleste privatklinikker og sykehus i Norge, og GE Voluson-produktene regnes som ledende innenfor 3D-avbildning.

Senere har Norge gjort seg bemerket internasjonalt i forbindelse med 3D-ultralydforskning ved St. Olavs Hospital, Trondheim.

Majorstuaklinikken var den første private klinikken i Norge som brukte 3D ultralyd til undersøkelse av gravide.

Teknisk beskrivelse av 3D-ultralyd[rediger | rediger kilde]

2D ultralyd fungerer ved at man retter høyfrekvente lydbølger mot området som skal undersøkes. (Disse lydbølgene kan ikke høres av mennesker, fordi lydfrekvensen er for høy. ) Lydbølgene reflekteres, og et ”flatt” svart/hvitt, todimensjonalt bilde av fosteret, kommer til syne på skjermenultralyd-apparatet .

3D ultralyd virker på en lignende måte, bortsett fra at ultralydbølgene rettes fra flere vinkler. Når signalene reflekteres og fanges opp, skapes et bilde i 3D, der man kan se hudoverflaten og ansiktstrekk hos barnet, med gode detaljer.

3D ultralyd relateres også til 4D ultralydteknologi. 4D teknikken muliggjør sammensetning av 3D bilder slik at man kan observere bevegelser over tid. Blant annet kan man observere næring som flyter gjennom navlestreng, i form av en visualisering .

3D ultralyd-apparat[rediger | rediger kilde]

Et 3D ultralyd-apparat består blant annet av data-programmer som er laget til denne spesielle bruk. Informasjon som apparatet skal bearbeide, overføres fra:

Disse apparat, har en skjerm der operatør kan observere et bilde, av det som proben/sensoren er blitt fokusert på. Utskrift av disse bildene, kan gjøres fra en skriver som er bygget inn i ultralyd-apparatet.

Apparatene benyttes av

Øvrig informasjon[rediger | rediger kilde]

Oppfinnelsen av 3D-ultralyd krediteres Olaf Von Ramm og Stephen Smith.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A short History of the development of 3-D Ultrasound in Obstetrics and Gynecology. Dr. Joseph Woo (1998-2001). Besøkt 06. mars 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]